Onsdag kveld norsk tid slapp den amerikanske sentralbanken referatet fra desembermøtet. I referatet går det blant annet frem at Fed ble stadig mer uroet over den høye inflasjonen mot slutten av fjoråret, samtidig som det ble kunngjort både renteøkninger og raskere nedtrapping av de mye omtalte støttekjøpene.

Etter at referatet ble kjent surnet stemningen til blant de toneangivende amerikanske indeksene på Wall Street.

Dersom den høye inflasjonen fortsetter var flere av Fed-medlemmene bekymret for at sentralbanken må rykke ut med en «aggressiv respons», heter det i referatet. Noen av medlemmene i rentekomiteen ser for seg at Fed kan måtte heve renten «tidligere eller i et raskere tempo» for å holde tritt med høy inflasjon.

Videre går det frem at komiteen har diskutert Feds balanse, som siden starten av 2020 har mer enn doblet seg. Ifølge referatet diskuterte medlemmene muligheter for å starte en reduksjon av sentralbankbalansen etter den første rentehevingen.

Rente- og kredittstrateg i Nordea, Lars Mouland, mener referatet fra Fed indikerer at sentralbanken vil sette i gang med rentehevingene snart.

Lars Mouland, kredittsjef i Nordea.
Lars Mouland, kredittsjef i Nordea. (Foto: Petter Berntsen)

– Generelt høres det ut som den vil komme i gang med rentehevingene så fort som mulig, mest sannsynlig i mars, sier han og fortsetter:

– De diskuterte også å begynne å redusere balansen, det vil si nettoselge obligasjoner, om ikke så altfor lenge.

Sentralbankbalansen har steget kraftig som følge av at den amerikanske sentralbanken gjennom hele koronapandemien har kjøpt verdipapirer. En reduksjon av balansen vil være en del av Feds plan for en normalisering av pengepolitikken. En nedtrapping kan innebære at Fed reduserer sine månedlige reinvesteringer.

Referatet viser også at det såkalte «dot-plottet», altså renteplottet, for komiteens medlemmer indikerer at rentene kan bli satt opp tre ganger neste år, tre ganger i 2023 og ytterligere to ganger i 2024.

«Fed har snudd 180 grader»

Mouland påpeker at tonen i kommunikasjonen fra Fed har gjort en totalomvending siden begynnelsen av 2021.

– I starten av året i fjor var Fed veldig tilbakeholdne og sa at den ikke ville gjøre noe med pengepolitikken og den holdt også fast ved at inflasjonen var forbigående. Siden det har Fed snudd seg 180 grader, sier Mouland.

Rente- og kredittsjefen påpeker at den amerikanske sentralbanken nå er veldig interessert i å få opp de lange rentene. Han er samtidig overbevist om at dersom Fed ønsker det, har den midlene til å få opp rentene.

– Jeg er veldig sikker på at hvis Fed har lyst til å få opp de lange rentene så får den det til, sier han.

Mouland trekker frem salg av statsobligasjoner som en mulighet.

– Fed ønsker nok at de lange rentene stiger nå. En måte å få til det på er å slutte å kjøpe lange obligasjoner. Samtidig har Fed kjøpt og eier veldig mange obligasjoner så det den også kan gjøre er å begynne å selge de.

Tungt fall på Wall Street

Onsdagen endte alle de toneangivende amerikanske indeksene med markant fall:

  • Samleindeksen S&P 500 falt 1,94 prosent.
  • Industritunge Dow Jones falt 1,07 prosent.
  • Nasdaq Composite, som domineres av teknologiselskaper, falt 3,34 prosent.

Dermed har Nasdaq sin verste dag siden februar 2021, det melder Financial Times.

Samtidig som at alle de tre ledende indeksene falt markant tilbake i kjølvannet av publiseringen av referatet, rykket også renten på amerikansk statsgjeld med løpetid på ti år til.

Tiåringen, slik den ofte blir omtalt, er onsdag kveld norsk tid på rett over 1,7 prosent, opp fra rundt 1,3 prosent bare for en måneds tid siden. Det er det høyeste renten har vært siden mai 2021.

Dårlig nytt for vekstselskapene

En oppgang i lange renter er gjerne negativt for såkalte vekstselskaper, selskaper som er priset basert på fremtidig inntjening. Den teknologibaserte indeksen Nasdaq svinger derfor ofte i takt med renten fordi mange av teknologiselskapene anses som vekstselskaper.

Onsdag falt mange av de profilerte vekstaksjene. Tesla-aksjen falt 5,35 prosent, Apple falt 2,7 prosent og Google-eier Alphabet falt fire prosent.

I tillegg falt Meta, som er det nye navnet til Facebook, og Microsoft over tre prosent.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.