– Til tross for at markedene har vært urolige de siste ukene, viser statistikk at spesielt privatinvestorer har fortsatt å kjøpe aksjefond og børsfond. At børsene snur mot slutten av handelsdagen kan reflektere en «buy the dip»-mentalitet og oppfatning om at kursene på flere aksjer har falt for mye, sier Christian Lie, sjefstrateg i Formuesforvaltning.

Det så imidlertid lenge svært stygt ut på Wall Street mandag.

Etter bredt fall på europeiske børser tidligere på dagen, fulgte alle de ledende amerikanske børsindeksene markant ned fra start. Teknologibørsen Nasdaq var på et tidspunkt tidlig på kvelden nærmest i fritt fall, ned nesten fem prosent.

Lie sa til DN tidligere at det er et sunnhetstegn at enkelte høyt prisede vekstaksjer, ofte selskaper som ikke tjener penger, blir luket ut. Han ser foreløpig ikke noen fare for at dette vil ramme økonomien som helhet, all den tid næringslivet ellers stort sett går bra og de tunge ledende selskapene tjener bra med penger.

Christian Lie, sjefstrateg i Formuesforvaltning.
Christian Lie, sjefstrateg i Formuesforvaltning. (Foto: Didrik Linnerud Arnesen)

Tungt etter tung uke

Forrige uke var et dystert kapittel for USA-børsene. Etter at de tre toneangivende indeksene endte klart i minus gjennom ukens fire første handelsdager, fikk den nedadgående trenden en kraftig forsterkning ved stengetid på fredag.

Verst var det for den teknologitunge indeksen Nasdaq, som falt med nesten åtte prosent forrige uke. S&P 500 falt på sin side 5,7 prosent, mens industritunge Dow Jones fikk sin verste uke siden oktober 2020, med et fall på 4,6 prosent.

De ledende europeiske børsene falt tre-fire prosent mandag, i likhet med Oslo Børs som var ned 3,45 prosent, det bratteste fallet siden september 2020.

Det så lenge ut til at trenden skulle fortsetter inn i januars siste handelsuke. Handelen mandag startet ned vel to prosent, og fallet bare tiltok utover ettermiddagen.

Nasdaq-indeksen var på et tidspunkt ned nesten fem prosent, men hentet seg inn igjen utover kvelden, i likhet med S&P 500 og Dow Jones. Helt på slutten var comebacket fullendt, og alle de ledende amerikanske børsindeksene stengte i pluss:

  • Den brede S&P 500-indeksen steg 0,36 prosent.
  • Den industritunge Dow Jones-indeksen endte opp 0,30 prosent.
  • Teknologiindeksen Nasdaq opp 0,63 prosent.

Fire grunner til børsfallet

Tross mandagens lille opptur sier Christian Lie at vekstaksjer globalt er ned 12–15 prosent i år, noe som altså kvalifiserer til å beskrives som en korreksjon.

– Å kalle dette en massakre blir for drøyt, men dette er helt klart en korreksjon der enkelte selskaper blir straffet hardt, sier Christian Lie.

Lie peker på fire hovedårsaker til at børsene har falt i det siste:

  • Den amerikanske sentralbanken (Fed). En reprising av forventningene til Fed, som lenge var mest opptatt av arbeidsmarkedet, og kom for sent på banen på inflasjon. Korona og brutte forsyningslinjer har bidratt til at prisene nå stiger kraftig. Nå frykter markedene at Fed må stramme kraftig inn på pengepolitikken og sette renten kraftig opp, kanskje så mye som seks ganger i år, som analytikerne i Bank of America tror.
  • Svake makrotall, både i USA og Europa. Meget skuffende PMI-tall på begge sider av Atlanteren antyder at veksten flater helt ut.
  • Ukraina/Russland – fare for krig. Vanligvis skulle ikke dette påvirke børsene i særlig grad, men investorene liker dårlig utsiktene til krig i Europa. Det er også fare for at Russland ytterligere begrenser gasseksporten til Europa, noe som vil forverre energikrisen og fyre opp inflasjonen enda mer. Det betyr at kjøpekraft trekkes bort og rammer den økonomiske aktiviteten.
  • Vekstaksjer faller. Disse selskapene har lenge hatt rikelig tilgang på kapital med lave renter og lav inflasjon. Dette tynger også til en viss grad verdiaksjer, selv om inntjeningen stort sett er solid.

– Dette er selvsagt synd for de som har satset tungt på vekstaksjer. Men jeg er ikke bekymret for økonomien sett under ett. Omikron kan vise seg å bli en «blessing in disguise», og da kan 2022 bli et solid år økonomisk, selv om rentene og inflasjonen går litt opp, sier Lie.

Tungt for tek-aksjer og krypto

Børsfallet har preget den teknologitunge indeksen Nasdaq hardest.

Elbilselskapet Tesla, med Elon Musk bak rattet, falt 1,47 prosent mandag.

For strømmeselskapet Netflix endte fallet på 2,6 prosent, etter at aksjen tidligere på dagen var ned nesten ti prosent. Dette er likevel ikke i nærheten av fallet Netflix måtte gjennomgå fredag forrige uke, da aksjekursen stupte med hele 23 prosent.

Grunnen til det kraftige fallet er at markedet er skuffet over abonnementsveksten, som gjerne regnes som det viktigste nøkkeltallet for streamingtjenestene, samt at lønnsomheten ble kraftig svekket i fjerde kvartal.

Tungvekteren Apple falt også mandag, med 0,5 prosent. Mens Amazon hentet seg kraftig inn og steg med 1,33 prosent.

Kryptovaluta hentet seg også inn igjen, etter det solide fallet de siste dagene. En bitcoin kostet sent mandag kveld knapt 37.000 dollar, opp et par prosent mandag.

Uro før rentemøte

Det nye året har vært preget av uro rundt omikronvarianten, samtidig som høye energipriser og forventninger om fortsatt høy prisvekst har økt forventningene til en oppjustering av rentene fra sentralbankene.

Derfor er det stor spenning knyttet til rentemøtet i USAs sentralbank Federal Reserve (Fed), som skal avholdes onsdag denne uken. Da får man trolig en klar pekepinn på om renten skal settes opp i mars.

– Dersom Fed nå også formulerer seg som at situasjonen i arbeidsmarkedet er karakterisert ved full sysselsetting – eller at det i hvert fall er veldig nære det punktet, vil leses som et sterkt signal om at Fed faktisk vil øke renten i mars, skriver Handelsbanken i sin morgenrapport mandag.

Allerede for et par uker siden varslet Federal Reserve-sjef Jerome Powell en strammere pengepolitikk i en høring med Senatet i Kongressen i Washington, D.C. Dagen etter høringen kom inflasjonstallene fra USA for desember, som viste at konsumprisindeksen (kpi) i USA steg med syv prosent på årsbasis i 2021 siste måned.

– Dette har styrt markedsforventningene klart i retning av at det blir renteheving i mars. Faktisk priser markedet en liten mulighet for at Fed hever med mer enn 25 basispunkter. Men hovedforventningen er at settes opp med 25 punkter i mars, til intervallet 0,25-0,50 prosent, heter det videre i rapporten fra Handelsbanken.

Krig er dårlig nytt

Geopolitisk uro og fare for krig er sjelden godt nytt for markedene. Faren for en russisk invasjon av Ukraina, med uunngåelige vestlige mottiltak, sprer ytterligere uro og frykt.

I løpet av helgen har amerikanske myndigheter beordret hjem fra Ukraina alle familiemedlemmer og diplomatisk personale som ikke vurderes som kritisk. Samtidig kommer rapporter om styrkeoppbygging både på russisk side og i Nato-landene på østflanken.

Forhandlingene mellom USA og Russlands utenriksministre, Antony Blinken og Sergej Lavrov, har ikke ført frem, og fra USA og Nato snakkes det nå åpent om stor fare krig og en russisk invasjon i Ukraina.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.