Microsoft-aksjen steg mandag rundt to prosent etter det i helgen ble kjent at selskapet har ansatt den nylig sparkede OpenAI-sjefen Sam Altman for å lede gigantens nye KI-team. Aksjekursen står nå i 377 dollar, en ny «all-time-high». Tek-giganten er verdt 2810 milliarder dollar, tilsvarende 30.000 milliarder kroner med dagens kronekurs.
Aksjeanalytiker Kirk Materne i Evercore mener det er en klar seier for Microsoft.
«Mens det gjenstår å se hvor mye «brain drain» det vil være i OpenAI, tror vi den fundamentale risikoen for Microsoft i stor grad blir begrenset med Altman og teamet på plass», skriver han i et notat, ifølge Bloomberg News.
Mandag ble det kjent at over 500 ansatte OpenAI truer med å følge etter til Microsoft om ikke styret trekker seg og henter tilbake Altman.
Flere rekorder
Det var ellers en deilig børsdag for USA-investorene. Alle de tre nøkkelindeksene steg friskt med teknologiindeksen Nasdaq Composite som anfører. Indeksen steg mer enn én prosent.
Fra høstens bunn i slutten av oktober har Nasdaq-indeksen steget 13 prosent. Den er ikke langt unna sommerens topp, og dersom den passerer den, vil den være på sitt høyeste nivå siden våren 2022.
Det var ikke bare Microsoft-aksjen som nådde ny toppnotering mandag. Det gjorde også Nvidia-aksjen, dagen før databrikkeprodusenten – som så til de grader har ridd KI-bølgen – skal legge frem tall for tredje kvartal.
Tallknuserne venter intet mindre enn en inntektsvekst på 170 prosent for børsraketten. Ikke nok med det: estimatene peker i tillegg på en vekst på nesten 200 prosent for fjerde kvartal, ifølge CNBC.
Ifølge Bank of America-analytikere vil investorene følge med på blant annet mulige Kina-restriksjoner og konkurransebildet når tallene legges frem etter børsslutt tirsdag. Særlig pekes det på hvordan den langt mindre konkurrenten AMD stiger frem i markedet for generativ kunstig intelligens (KI).
Argentinsk oljejubel
Det var ikke bare tek-aksjer som fikk et løft på ukens første børsdag.
Boeing-aksjen steg mer enn fire prosent etter Deutsche Bank oppgraderte aksjen til kjøp idet bestillingene for nye fly begynner å akselerere.
Enda heftigere var det for det statseide argentinske oljeselskapet YPF. Selskapets amerikanske «depositary receipts» steg 40 prosent. Slike sertifikatene representerer eierskap i aksjer.
Den elleville kursoppgangen kommer etter et brakvalg for høyrepopulisten Javier Milei som natt til mandag ble Argentinas nye president. Landet er i økonomisk uføre og Mileis valgløfter innebærer blant annet å droppe pesoen til fordel for amerikansk dollar, stenge sentralbanken og kutte i offentlige utgifter – samt privatisere statens oljeselskap.
Argentina har i flere år lidd under skyhøy inflasjon. I oktober var prisveksten på 142,7 prosent.
Mandag var Buenos Aires-børsen stengt på grunn av offentlig fridag. Fredag forrige uke, før valgresultatet var klart, steg YPF-aksjen ti prosent i Argentina.
Renteappetitt
De lange rentene har falt betydelig den siste måneden. Det tilskrives blant annet svakere inflasjon enn ventet. Fredag steg imidlertid rentene litt og de tikket noe videre opp mandag. Men det var før den 16 milliarder dollar store auksjonen av 20-årige amerikanske statsobligasjoner ble åpnet.
Salget stoppet på 4,78 prosent, ett magert basispunkt lavere enn renten i forhåndssalget som settes etter offentliggjøringen av auksjonen, men før utstedelsen. Etterspørselen var ikke voldsom, men investorene var mer enn villig til å kjøpe, skriver Bloomberg News.
Aktørene på Wall Street fortsetter å følge nøye med på disse gjeldsauksjonene etter at den amerikanske staten tilbød en usedvanlig høy premie da den skulle selge 30-årsobligasjoner i starten av måneden, ifølge nyhetsbyrået.
Auksjonen ga ikke veldig store, men definitivt umiddelbare, utslag i markedet. Den amerikanske tiårsrenten falt på kort tid fra 4,46 prosent til 4,41 prosent. Det ga også umiddelbart utslag i aksjemarkedet og bidro til å sende nøkkelindeksene opp.
– Solid alternativ
Principal Asset Management mener mantraet om at rentene skal være høyere i en lengre periode synes å være rettferdiggjort og viser til den «ikke-bærekraftige» tilstanden den amerikanske finanspolitikken befinner seg i, som fører til en betydelig økning i utstedelse av amerikanske statsobligasjoner, kombinert med etterspørselsutfordringer.
«Statsobligasjoner tilbyr ekstremt attraktive yielder. Mens potensialet for avkastning kanskje er begrenset med tanke på den forestående økonomiske oppbremsingen, gjør forsikringen om en fast inntekt på statsobligasjoner dem til et solid alternativ for investorer som prioriterer stabilitet inn i et usikkert 2024», skriver forvaltningsselskapet, ifølge Bloomberg.
I forkant hadde rentestrateg Althea Spinozzi i Saxo skrevet at markedene var bekymret for at dagens auksjon ville bli en gjentagelse av den lunkne 30-årsauksjonen. Da måtte primærhandlerne, de investeringsbankene som stiller kurser og volum og er motpart til utstederne, kjøpe nær en fjerdedel av volumene som ble utstedt. Det er nesten dobbelt så mye som det de i snitt har måttet absorbere siden starten av året på den slags type papirer, ifølge Spinozzi.
Primærhandlere må kjøpe de obligasjonene som ikke andre budgivere ikke tar i auksjonene.
«Derfor er en økning i deres andel synonymt med svekket etterspørsel», skrev hun i et notat i forkant av auksjonen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.