Det var en enstemmig rentekomité som sto bak beslutningen om å heve renten med et halvt prosentpoeng onsdag kveld. Styringsrenten vil nå ligge i intervallet 0,75 til 1,0 prosent.

Det kom først ingen nye signaler om ytterligere renteøkninger. Powell anslo i mars at styringsrenten mot slutten av året vil ligge på 1,9 prosent.

Rentebeslutningen ble tatt imot med usikkerhet på Wall Street. Tre kvarter etter rentebeslutningen hadde de tre sentrale indeksene på Wall Street vinglet opp og ned fra pluss til minus og tilbake flere ganger.

Etter at Powell utelukket nye rentehopp som kunne bli enda større, det vil si 0,75 prosentpoeng, steg Wall Street markant. Bare den siste timen steg de tre nøkkelindeksen ytterligere rundt én prosent fra allerede spenstige oppturer.

  • S&P 500 endte opp 3,04 prosent
  • Nasdaq Composite opp 3,19 prosent
  • Dow Jones opp 2,87 prosent

Ifølge nyhetsbyrået AP var onsdagens oppgang den størte på to år.

De store techselskapene, Apple og Meta, lå med en oppgang på over to prosent før offentliggjøringen, mens de øvrige lå i minus. Etter rentebeslutningen, falt de litt tilbake, men en drøy time etter er alle i solid pluss, før også de steg ytterligere før handelsdagen var over:

  • Apple: +4,1 prosent
  • Microsoft: +2,9 prosent
  • Amazon: +1,4 prosent
  • Alphabet C: +4,2 prosent
  • Tesla: +4,8 prosent

Også oljeprisen fikk et nytt løft etter rentehevingen, og Brent olje med levering i juni selges klokken 22.07 onsdag kveld rett over 110 dollar fatet. Det er opp 5,50 dollar siden tirsdag.

Historisk

Det er 22 år siden sist Federal Reserve, den amerikanske sentralbanken, hevet styringsrenten med så mye som 0,5 prosentpoeng. Mens normalen er 0,25 prosentpoeng og enkelte har argumentert for at nå trengs det hele 0,75, priset markedet inn en 99 prosent sjanse for at renteøkningen onsdag skulle lande på 0,5 prosentpoeng.

Mandag og tirsdag hadde alle de tre indeksene oppgang, men siden nyttår har de amerikanske børsene vært i ulage, særlig på grunn av frykten for ytterligere økt inflasjon.

Tilliten til sentralbanken er de siste månedene svekket etter at Fed helt frem til for få måneder siden, insisterte på at den stadig mer galopperende prisstigningen var av kortvarig karakter.

Inflasjonsfrykten lurer

Målet for sentralbanken er å forsøke å roe ned inflasjonen, som er på historisk svært høye nivåer.

Den amerikanske prisstigningen økte i mars til 8,5 prosent på 12 måneders basis, den raskeste økningen på 40 år.

Den store frykten er langvarig resesjon, der økonomien faller, noe som ofte betyr økende inflasjon.

Sist uke ble det klart at den amerikanske økonomien (BNP) overraskende falt med 1,4 prosent i første kvartal på 12 måneders basis. Til sammenligning var veksten i fjerde kvartal betydelig, 6,9 prosent. Bakgrunnen for nedgangen i første kvartal var et økende handelsunderskudd, der eksporten falt og importen steg på høyere priser, samtidig som forbruksveksten økte fra 2,5 til 2,7 prosent. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.