Terminkontraktene, de såkalte futures-kontraktene, peker mot en ny bred nedgang på de amerikanske børsene i New York torsdag. Litt over en halvtime før børsåpning ser det slik ut:

  • Den brede indeksen S&P 500 peker mot en nedgang på 2,1 prosent.
  • Den industritunge nøkkelindeksen Dow Jones pekes ned 2,4 prosent.
  • Terminen på den teknologitunge Nasdaq-indeksen indikerte først en opptur i dag, men har siden snudd til en nedgang på 1,4 prosent.

Panikktilstand

«Markedet er helt klart i en panikktilstand, og tvangssalg – men risikoen er på oppsiden, og det bør bli klarere etter hvert som soliditetsspørsmålene blir adressert«, skriver Adam Crisafulli i Vital Knowledge, ifølge CNBC.

Det har vært ekstreme bevegelser på Wall Street siden børsraset utløst av koronakrisen begynte for en drøy måned siden. Denne uken åpnet blytungt med S&P 500-indeksen ned over 11 prosent, i det verste fallet siden «Black Monday» i 1987.

Tirsdagen fulgte med en opptur, men gleden ble kortvarig og denne ble spist opp i et fall på over fem prosent målt etter S&P onsdag.

  • Storbankene JP Morgan og Goldman Sachs faller begge i førhandelen, med henholdsvis 2,3 og 2,1 prosent.
  • Tesla stiger over 3 prosent i førhandelen, etter å ha tapt 60 prosent av verdien siden toppen for en måned siden.
  • Flykjempen Delta er flat, mens American Airlines er ned 0,8 prosent.
  • Amazon stiger nesten 1 prosent i førhandelen.

Sterk dollar

En time før handelen begynte slapp amerikanske myndigheter nye tall for førstegangssøkende til arbeidsledighetstrygd. Økonomene ventet på forhånd at tallet ville bli 220.000, og at vi først ville se utslagene fra koronakrisen neste uke, men fasit viste seg å være 281.000 nye søkere etter ledighetstrygd. Tallet ligger også an til å bli vesentlig, og sjeføkonom Ian Shephard i Pantheon Macroeconomic sier til CNBC at det kan bli 2 millioner nye slike søknader neste uke.

Etter hvert som uroen har tiltatt i markedene har investorene flokket til trygge havner – inkludert dollaren. Dette har ført til den sterkeste dollaren siden 2017, og en ekstraordinært svak krone. Én dollar koster nå 11,47 kroner.

Også oljeprisene har tatt seg opp det siste døgnet, etter å ha falt til rundt 25 dollar fatet. Spotprisen på nordsjøolje er nå 25,7 dollar fatet, opp 1,6 prosent.

– Reflekterer en grunnleggende usikkerhet

DN spurte onsdag kveld NHH-professor Thore Johnsen om hva de store svingningene på amerikanske børser kom av:

– De reflekterer en grunnleggende usikkerhet. Markedene leter desperat etter signaler uten å finne dem. Hva vil skje de nærmeste månedene og det nærmeste året? Ingen vet. Da skjer dette, sa han.

Professoren var relativt trygg på at markedene ikke ville normalisere seg med det første.

– Ja, det er jeg ganske sikker på. Så lenge det ikke kommer noen gode signaler, vil usikkerheten bestå og svingningene fortsette. Alt ser riktig dårlig ut, men så kan man ikke helt bestemme seg for hvor ille det egentlig er. Det gjenstår å se, sa Johnsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.