Verdens mest toneangivende indeks, S&P 500, har lagt bak seg sin fjerde uke på rad med oppgang. Nasdaq-indeksen har steget syv uker på rad. Slik gikk det med de tre nøkkelindeksene på Wall Street fredag:
- Den brede S&P 500-indeksen steg 0,11 prosent.
- Teknologiindeksen Nasdaq Composite steg 0,16 prosent.
- Den industritunge indeksen Dow Jones steg 0,13 prosent.
Alle snakker om KI
Det var teknologiaksjene som ledet an oppgangen fredag, med elbilprodusenten Tesla i spissen. Aksjen steg fire prosent på nyheter om at General Motors skal bruke Teslas ladenettverk.
Netflix steg mer enn to prosent på en oppdatering om økt antall abonnenter i USA etter at strømmetjenesten har slått ned på deling av passord.
I store deler av børsdagen hadde S&P 500-indeksen steget såpass mye at den hadde gått inn i et «bullmarked». Det vil si at den hadde steget minst 20 prosent fra sitt forrige bunnpunkt som var i oktober. Men helt på tampen mistet oppgangen litt luft og bullmarkedsstatus uteble. Nasdaq-indeksen er derimot langt forbi et bullmarked etter å ha steget nær 30 prosent siden en bunn i desember.
Robin Øvrebø forvalter nær fem milliarder kroner i Odins USA-fond. Fredag landet han på Gardermoen etter en ukes langt opphold i New York som var spekket med selskapsmøter. Der fikk han vite hva amerikanske bedrifter konsentrerer seg om nå.
– Alle selskapene snakker om KI og at alle selskaper må ha en strategi og tilnærming til KI. Alt fra konsulentselskaper, til softwareselskaper og til og med restaurantselskaper snakket om hvordan KI kunne effektivisere deres drift, sier han, og legger til:
– Det er fortsatt tidlig å si hvordan dette slår ut. Utvalgte selskaper og bransjer har holdt på med dette over noe tid, men de siste to til tre kvartalene har det fått økt oppmerksomhet på grunn av at vi som forbrukere har fått en introduksjon via Chat GPT, sier Øvrebø.
Fredag steg programvareselskapet Adobe mer enn tre prosent etter å ha varslet planer for en ny KI-abonnementstjeneste.
Vil betale ned gjeld
Teknologiaksjer er særlig sensitive til høyere renter da mange har den store inntjeningen frem i tid. Sektoren har steget mye, selv mens sentralbankene har kjørt rentene oppover i full fart. Et viktig poeng er imidlertid at de store teknologigigantene, som tjener uhorvelig mye penger også her og nå, står bak mye av oppgangen. I tillegg priser markedene inn rentekutt om man ser lenger enn et halvt år frem i tid.
Nå venter markedene på neste ukes rentebeslutninger fra den amerikanske sentralbanken og den europeiske sentralbanken. Der vil de følge nøye med på både rentesettingen og hva slags signaler sentralbanksjefene sender.
I øyeblikket priser markedet nesten inn en ny renteheving på 0,25 prosentpoeng i USA,
– Økte rentekostnader påvirker nå en del selskaper og mange selskaper har en god del gjeld. Det gir økt fokus på nedbetaling av gjeld og ønske om sterkere balanse, sier Øvrebø.
Ellers rapporterer selskapene om noe inflasjon, men ikke i samme omfang som tidligere, ifølge forvalteren. Spørsmålet både investorer og selskapene stiller seg er om prisendringene blir varige eller ikke. Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt i store deler av økonomien, ifølge selskapene. Etterspørselen er fortsatt god, men med noen unntak. De er begynt å se tilfeller av at forbrukerne i større grad velger rimeligere produkter fremfor dyrere merkevarer. I tillegg er konsumet dreid i retning av tjenester fremfor varer.
– Det er fortsatt sterkere etterspørsel etter tjenester som restauranter, hoteller, flybilletter og opplevelser, sier Øvrebø.
Wall Street-topp: Minner om 2008
I Europa var det en rolig dag på børsene. Det var det også hjemme i Norge. Slik har det for øvrig vært de siste ukene.
I et lengre intervju med den amerikanske næringslivsavisen CNBC sier JPMorgan Chases kreditt- og obligasjonssjef Bob Michele at dagens marked minner ham fryktelig mye om perioden fra mars til juni i 2008.
I mars 2008 kjøpte JPMorgan den kriserammede investeringsbanken Bear Stearns med hjelp fra den amerikanske sentralbanken. Året før hadde Bear Stearns stengt to hedgefond som hadde investert i komplekse boliglånsinstrumenter og gått på store tap.
– Markedet så det slik: det var en krise, det var en respons fra myndighetene og krisen var løst. Så hadde du et stødig tremåneders rally i aksjemarkedene, sier Michele.
For etter oppkjøpet kom risikoviljen litt tilbake. Aksjemarkedene steg.
Men høsten 2008 smalt det. De delstatlige bankene Fannie Mae og Freddie Mac ble satt under offentlig administrasjon. Lehman Brothers gikk konkurs. Aksjemarkedene kollapset.
Vi spoler frem til nåtiden.
Forrige måned kjøpte JPMorgan Chase den kurskollapsrammede banken First Republic etter en lengre periode med uro og usikkerhet rundt flere regionale banker i USA.
Michele leder JPMorgan Chases forvaltningsenhet for renter, obligasjoner, valuta og råvarer (fixed income) og våker over mer enn 700 milliarder dollar i kundemidler. Han beskriver de neste månedene som stille før stormen. Ser man på tidligere rentehevingssykluser siden 1980 har resesjoner startet i snitt 13 måneder etter den amerikanske sentralbanken foretok sin siste renteheving.
Banktoppen tror USA står i en resesjon ett år fra nå.
– Det ville være et mirakel om dette endte uten en resesjon, sier han.
CNBC viser til at ikke alle deler Micheles syn. Goldman Sachs-økonom Jan Hatzius skrudde nylig ned sannsynlighet for en resesjon innen et år til 25 prosent. Selv blant de som ser resesjonen komme, er det få som tror det vil bli så ille som finanskrisen i 2008.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.