Etter nedgang for to av de tre ledende indeksene på Wall Street tirsdag, lå det førhandelen onsdag an til forsiktig oppgang. Det ble det også ved åpning, men det tok ikke lang tid før det snudde rundt, og ved handesslutt hadde alle de tre nøkkelindeksene falt markant i minus:
- Dow Jones falt 1,1 prosent.
- S&P 500 falt 1,2 prosent.
- Nasdaq falt 1,3 prosent.
Det er nå to handelsdager igjen av børsåret 2022, i det som har vært et forferdelig år i aksjemarkedet.
Tesla-raset
Aller verst rammet er den teknologitunge Nasdaq-indeksen, som ligger an til en nedgang på over 30 prosent for året. Dersom det står seg, noe som virker sannsynlig, vil det bli det svakeste året siden 2008, da indeksen falt rett over 40 prosent.
Vekstaksjene som fløy høyt under pandemien har fått lide i et makrobilde med skyhøy inflasjon og stigende renter, noe som har fått investorer til å vende seg mot mer tradisjonelle verdiaksjer der inntjeningen i større grad er her og nå enn frem i tid.
En av aksjene som har fått aller mest juling i 2022 er Tesla.
Aksjen har falt 72 prosent så langt i år og nærmer seg nå en kurs på 100 dollar. For bare et drøyt år siden kostet én Tesla-aksje over 400 dollar.
Toppsjef og gründer Elon Musk har solgt aksjer for flere milliarder gjennom året, penger som har gått til finansiering av det mye omtalte oppkjøpet av Twitter. Teslas børsras har også gjort at Musk tidligere i høst mistet tittelen som verdens rikeste person til franskmannen Bernard Arnault.
Tesla-aksjen innledet romjulshandelen med et fall på over 11 prosent, og har falt de siste syv dagene på rad. Ifølge CNBC ligger aksjen an til sin verste måned, sitt verste kvartal og det verste året noensinne.
Tesla-aksjen endte onsdag med en oppgang på over tre prosent, og endte dermed syv handelsdager på rad med nedgang.
Kriseår i obligasjonsmarkedet
Onsdag var også første dag etter julehelgen at obligasjonsmarkedet åpnet for den siste handelen før det nye året, og i likhet med aksjemarkedet har 2022 vært et vondt år.
Rentene på statsobligasjoner, både kortere og lengre, har steget kraftig i år i møte med den høye inflasjonen og stigende styringsrenter. Obligasjoner blir mindre verdt når rentene stiger, og motsatt blir de mer verdt når rentene er lave.
Eksempelvis er renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid, ofte bare kalt «tiåringen», nå på nesten fire prosent, sammenlignet med rundt to prosent ved inngangen til året. Renten er nå på sitt høyeste siden 2008.
I Storbritannia holdt nesten hele markedet på å kollapse tidligere i høst, da den tidligere statsministeren Liz Truss' utskjelte gjeldsfinansierte skattepakke sendte sjokkbølger gjennom markedet.
I Japan tok sentralbanken et uventet grep tidligere i desember da den økte taket på den tiårige renten fra 0,25 prosent til 0,5 prosent. Onsdag kunngjorde BOJ ytterligere støttekjøp i frykt for at en global oppgang i rentene skulle nå også Japan, skriver Bloomberg.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.