Aksjemarkedet i USA rundet fredag kveld norsk tid av børsåret 2022, der årets siste handelsdag endte slik for de viktigste indeksene:
- S&P 500 falt 0,3 prosent.
- Nasdaq falt 0,1 prosent.
- Dow Jones falt 0,2 prosent.
Dermed er det klart at både aksjemarkedet i USA og verden sett under ett har lagt bak seg det tyngste året på børs siden finanskrisen i 2008.
Den globale MSCI All-World-indeksen, som består av både utviklede og fremvoksende markeder, har mistet nesten en femtedel av verdien, godt hjulpet av kraftig nedgang i USA. S&P 500, som består av de 500 største børsnoterte selskapene i USA, falt rett under 20 prosent for året.
Nasdaq-indeksen falt 33 prosent, mens Dow Jones falt 9,2 prosent i 2022. Førstnevnte og dens teknologiselskaper rammes hardere av økte renter, da nåverdien av selskapets fremtidige inntjening diskonteres til lavere nivåer – som isolert sett resulterer i lavere prising av selskapene.
– Konsekvenser for den økonomiske veksten
Skyhøy inflasjon, stigende renter og geopolitisk uro har vært de viktigste driverne, og alle har bidratt til kraftige nedsalg og nedjusteringer av aksjonærverdier i milliardklassen.
De lange rentene har også skutt til værs gjennom 2022.
Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand, tror vekst vil erstatte renter og inflasjon som hovedtema i 2023.
– Det store spørsmålet blir hvilke konsekvenser den pengepolitiske innstramningen ender med å få for den økonomiske veksten, sier Chen.
Ledet an av USAs Federal Reserve og sentralbanksjef Jerome Powell har sentralbanker over hele verden satt styringsrentene opp i et tempo ikke sett på 40 år.
–Når det først smeller, så smeller det
Målet er å bremse sine respektive lands økonomier inn i et spor som senker inflasjonen ned til målet på typisk to prosent – en såkalt «myk landing». Om sentralbankene vil klare dette er det imidlertid uenighet om.
Ledende økonomiske indikatorer har nemlig pekt begge veier. En av de viktigste, arbeidsmarkedstall, peker på fremdeles uvanlig få arbeidsledige og uvanlig mange ledige jobber.
– Jeg heller mot å si at det heller kan gå litt bedre litt lengre, men at når det først smeller, så smeller det.
Chen tror det er en «overdreven» tro på en myk landing i USA blant mange økonomer nå, og peker på at både Fed og flere makroøkonomer spår at arbeidsledigheten i USA stiger fra 3,5 til 4,5 prosent – i hans bok definisjonen på en myk landing. Chen mener dette nok er priset inn.
Selv kaller han det ønsketenkning.
– Når arbeidsledigheten først stiger med 0,5 prosentpoeng, er det ikke slik at oppgangen slutter etter å ha steget totalt 1,0 prosentpoeng – det fortsetter. Når arbeidsledigheten først stiger, stiger den kraftig, i hvert fall hvis du ser på historikken.
Han støtter påstanden på en oversikt over arbeidsledighetsutviklingen i USA siden annen verdenskrig, og det faktum at hver resesjon har resultert i en ledighetsoppgang på minst tre prosentpoeng og oftest enda mer.
– Svakere etterspørsel som følge av økte rentene er gitt.
– Det er når du får en negativ spiral der økt arbeidsledighet gir svakere konsum og lavere etterspørsel, som igjen forer økt arbeidsledighet, at du har en resesjon.
Flere korte, kraftige oppturer
Der det snakkes om at nedturen i USA vil inntreffe i første halvår i 2023, mener Chen man må se et stykke lengre frem i tid – mot andre halvår av 2023, eventuelt inn i 2024 – nettopp på grunn av det ennå sterke arbeidsmarkedet.
Frem til da tror han at det amerikanske aksjemarkedet vil fortsette å være preget av den samme type «bear market rallies» man har sett det siste halvåret.
En joker som imidlertid som kom inn mot slutten av 2022 er Kinas gjenåpningssignaler. Der man i Vesten i månedsvis har tatt ut oppdemmet konsum fra pandemien, står nå hundrevis av millioner kinesere potensielt klare med kredittkortene og oppdemmet konsum.
– Det er en risiko på oppsiden for 2023 som jeg mener det er snakket altfor lite om. Det kan også få energiprisene til å stige igjen, sier Chen.
– Det største etterspørselshoppet vi har sett
Nadia Martin Wiggen, energianalytiker hos Pareto Securities sier at nettopp Kinas gjenåpning er faktoren som vil dra oljeprisen opp neste år. Hun spår en oljepris på i snitt hundre dollar fatet i 2023.
Hvis oljekartellet Opec+ ikke evner å skru opp oljeproduksjonen raskt nok til å møte den økende kinesiske etterspørsel, vil det kunne lede til et prissjokk, tror Wiggen. Hun peker også på Vestens sanksjoner mot russiske olje- og oljeprodukter som en annen faktor som kan trekke prisen oppover. Fredag handles et fat nordsjøolje til rett under 86 dollar fatet.
– På vei inn i 2023 er hvordan Vesten skal erstatte russisk olje og gass på lengre sikt et sentralt spørsmål. Det store spørsmålet er hvor investeringene som skal veie opp for bortfallet skal komme, sier Wiggen.
Disse investeringsbeslutningene vil bli tatt i 2023, vil avgjøre oljeproduksjonen enda lengre frem i tid – og Wiggen omtaler disse som «superviktige», etter en tid med underinvesteringer i blant annet Opec-land.
– Det er to faktorer som kan trekke oljeprisen ned i 2023: Hvis USA fortsetter å la olje fra strategiske oljelagre strømme til markedet, og konsekvensene av en dypere resesjon i USA, som følge av økende renter og høy, vedvarende inflasjon, sier Wiggen.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.