Etter en turbulent uke for verdens aksjemarkeder pekte pilene bredt oppover i Europa i de tidligere ettermiddagstimene fredag.

Også på Wall Street så det ut til å bli en oppløftende handelsdag ved åpning, men den gode stemningen snudde imidlertid raskt.

Børsfallet tiltok utover dagen, og på et tidspunkt var både S&P 500 og teknologitunge Nasdaq ned over to prosent. Mot stengetid tok det seg opp ved New Tork-børsen, og da handelsdagen var over så det slik ut ved de ledende indeksene:

  • S&P 500 er så å si uendret, med en oppgang på 0,01 prosent.
  • Nasdaq falt 0,30 prosent.
  • Dow Jones steg 0,02 prosent.

Handelsuken i USA har vært preget av markante bevegelser. Det startet med en dempet negativ stemning mandag, før tirsdagen fulgte opp med bred oppgang.

Onsdag snudde imidlertid alt. Plutselig ramlet både den brede S&P 500- indeksen og teknologitunge Nasdaq over fire prosent, mens Dow Jones falt tre og en halv prosent.

Nasdaq er nå i såkalte «bear market», som innebærer et fall på 20 prosent eller mer fra en nylig topp. I løpet av handelsdagen fredag var også S&P innom dette territoriet, før indeksen hentet inn store deler av fallet mot stengetid. Til tross for dette, falt den brede S&P-indeksen for syvende uken på rad denne uken – og det har ikke skjedd siden 2001.

Det bratte og nokså plutselige fallet tidligere i uken kom etter at vare- og detaljhandelsgiganter som Walmart og Target la frem kvartalsrapporter som kastet ytterligere lys over hvordan den elleville prisveksten har påvirket selskaper på starten av året. Selv om det ble meldt om økte inntekter understreket selskapene at det forventer fortsatt høyere utgifter som følge av prisveksten.

I en markedsrapport fredag skriver Erik Bruce i Nordea Markets at det er mer uro i vente.

– Markedsutviklingen og undersøkelser av investorsentimentet tyder på at markedene nå priser inn en mild resesjon. Det er frykten for økonomisk nedgang som rår, heter det i rapporten.

Kinesiske rentekutt

Natt til fredag norsk tid var det imidlertid et rentekutt fra den kinesiske sentralbanken som skulle til for å bryte den nedadgående trenden.

Renten ble kuttet overraskende mye, 15 basispunkter, til 4,45 prosent for femårige renter, som er en nøkkelrente for boliglån i Kina. Hensikten er å få fart på en økonomi som sliter etter stadige og massive koronanedstengninger. Problemene i Kina har også forverret den globale foryningskrisen, og dempet etterspørselen globalt.

Rentekuttet ga fart i det asiatiske markedet og sendte Hang Seng-indeksen i Hongkong opp tre prosent, mens Nikkei i Japan steg 1,3 prosent.

Noen timer før stengetid i det europeiske markedet er den brede Stoxx 600-indeksen opp rundt 1,7 prosent, mens øvrige ledende indekser også stiger mellom én og to prosent. Oslo Børs stiger rundt 1,2 prosent.

S&P 500 og Nasdaq er nå på sin sjette uke på rad med nedgang, mens Dow Jones hadde sin åttende uke på rad med fall. Rekken er den verste siden dotcom-boblen brast på starten av 2000-tallet, skriver Financial Times.

– Det som skiller nedgangen i mai fra fallet tidligere i år er at de lange rentene nå er lite endret. Mens fallet den gangen i noen grad kunne forklares med at stigende renter gjør aksjer mindre attraktive, er det nå i all hovedsak resesjonsfrykt som er dominerende drivkraft, skriver Bruce.

Ikke så forbigående likevel

I takt med bratte kursfall for flere av pandemiens høytflyvende teknologi- og vekstaksjer har den store faktoren i markedet denne vinteren og våren vært stadig stigende inflasjon. USAs sentralbank og sjef Jerome Powell har etter hvert innsett at kraftige grep må til etter «transitory»-narrativet som preget store deler av fjoråret. Beskjeden fra sentralbanken var da altså at man trodde at prisveksten skulle være forbigående.

Tirsdag kveld stilte Powell opp på Wall Street Journals «Future of Everyting»-festival, og i et halvtime langt videosendt intervju sa han at sentralbanken er klar for å gjøre det den kan for å få bukt med den løpske inflasjonen.

– Hvis det vil innebære å øke renten til over et nøytralt nivå, så vil vi ikke nøle med det, sa Powell.

Med nøytralt rentenivå menes det et rentenivå som hverken gir vekst eller sørger for brems i økonomien.

Han var klar på at sentralbanken må være mer aggressiv i sin politikk dersom inflasjonen ikke går ned.

– Amerikansk økonomi er sterk nå, arbeidsmarkedet er ekstremt sterkt. Økonomien er posisjonert for å takle en strammere pengepolitikk. Men det kommer til å bli noe smerte involvert ved å gjenopprette prisstabiliteten, sa han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.