I korte trekk var det Powells antydninger om at triple rentehevinger ikke blir normen som fikk Wall Street til å puste ut onsdag kveld, og endte handelsdagen med bred oppgang. På ukens nest siste handelsdag var Wall Street derimot preget av et bredt og kraftig fall:
- Dow Jones falt 2,41 prosent.
- S&P 500 falt 3,24 prosent.
- Nasdaq stengte ned 4,08 prosent.
Den industritunge Dow Jones-indeksen falt torsdag ettermiddag under 30.000 poeng, som er det laveste nivået siden januar i fjor.
– Det er frykten for at sentralbankene vil ta i for hardt for å roe prisveksten som preger markedet, sier sjefstrateg Erik Bruce i Nordea.
S&P 500 og Nasdaq er begge i bjørnemarkedsområdet, ned omtrent 24 prosent og 34 prosent fra rekordtoppen i henholdsvis januar og november. Dow-indeksen er rundt 19 prosent under rekordtoppen i januar.
– Renteoppgangen i går beroliget markedet et øyeblikk, ved at det ikke ville bli nødvendig med en resesjon for å roe inflasjonen, men den frykten er tilbake i dag, sier Bruce.
Resesjon innebærer tydelig med tilbakegang for en økonomi over noe tid. Den tekniske definisjonen er to kvartaler på rad med økonomisk nedgang.
– Blir det svake tall fremover går resesjonsfrykten opp, går ting for bra kommer frykten for høyere inflasjon, sier Bruce.
Trippelheving
Onsdag kveld ble den triple rentehevingen fra USAs sentralbank, Federal Reserve, et faktum. Inntil starten på denne uken var det brede forventninger om kun en dobbel økning, før en Wall Street Journal-artikkel skapte store bølger med opplysninger om at Fed vurderte et kvart prosentpoeng på toppen av det.
Forventningene ble deretter justert opp til en trippel økning, altså 0,75 prosentpoeng. Sentralbanksjef Jerome Powell skuffet heller ikke, og leverte dermed den største enkelthevingen siden 1994.
– Resesjon er fortsatt høyst aktuelt om sentralbankene beslutter at de må ta hardere i for å roe markedet. Alt er avhengig om vi får tall som viser at prisveksten roer seg noe, men samtidig ikke såpass mye at det blir nedgangstider, sier Bruce.
I den påfølgende pressekonferansen var Powell klar på at «man ikke bør forvente at triple hevinger blir normen», men gikk en vei i å antyde at det vil komme flere doble hevinger, altså på et halvt prosentpoeng.
Det må til hvis Fed skal klare å balansere et stramt arbeidsmarked, demme opp for forsyningskjedeproblemene og ikke minst få ned den skyhøye inflasjonen som i mai var på 8,6 prosent.
– Når man får tenkt seg om så innser man at det er en kraftig innstramning av pengepolitikken. Det trengs markedstall fremover som viser at inflasjonen har toppet ut, uten at det går full fart nedover, sier Bruce.
Alt for å få ned inflasjonen
Etter at de ledende indeksene hentet seg markant inn etter gårsdagens rentebeskjed, lå det an til et bredt og markant fall før åpning på Wall Street torsdag.
– Dagens heving er helt klart en uvanlig stor økning, og jeg regner ikke med at det vil bli vanlig med flere slike hevinger, sa sentralbanksjefen på pressekonferansen onsdag kveld.
Det Powell imidlertid var krystallklar på, var at Fed er «svært innstilt» på å gjøre alt den kan for å få ned inflasjonen. For det er den løpske prisveksten som har vært en av de absolutt heteste samtaleemnene de siste månedene.
I onsdagens pressemelding fra Fed hadde det også forsvunnet en mye brukt standardfrase om at Fed «venter å se en inflasjon ned mot målet på to prosent». Det hadde blitt erstattet med blant annet at sentralbanken følger svært nøye med på utviklingen.
«Komiteen er svært forpliktet til å få inflasjonen ned til toprosentsmålet», slo Fed fast.
Av den såkalte «dot-plott»-grafen, som viser hvor medlemmene tror styringsrenten kommer til å være i årene fremover, ble det klart at forventningene er skrudd kraftig opp.
Nå ser samtlige medlemmer av rentekomiteen for seg at styringsrenten kommer til å ligge på over tre prosent, noen sågar nærmere fire prosent, innen utgangen av 2022. Ikke før etter 2024 ser medlemmene for seg en styringsrente under tre prosent.
Alternativet er verre
I etterkant av rentebeskjeden fra Fed onsdag kveld, har det kommet flere grep fra sentralbanker i Europa.
I Storbritannia satte Bank of England opp renten med 0,25 prosentpoeng torsdag ettermiddag, den femte økningen på rad. Den britiske styringsrenten er nå på 1,25 prosent.
I likhet med Fed er også den britiske sentralbanken klar på at renten må opp for å få bukt med den høye inflasjonen, som i Storbritannia i april var på ni prosent. Det er det høyeste nivået på 40 år, skriver CNBC. Det ventes en inflasjon i England på elleve prosent innen oktober.
Også i Sveits, som ikke har hatt rentehevinger siden 2007, kom sentralbanken med den første økningen på 15 år torsdag, da styringsrenten ble satt opp til minus 0,25 prosent, fra minus 0,75 prosent.
– De fleste begynner nok å bli enige om at alternativet er verre, altså at man ikke får kontroll på inflasjonen. Det tror jeg egentlig aksjemarkedet og rentemarkedet vet også, sa analysesjef Ole Håkon Eek-Nielsen til DN torsdag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.