De fleste har levd i troen på at British Airways-eieren IAG kjøpte seg opp i Norwegian kort tid før det britiske selskapet 12. april bekreftet at det hadde kjøpt nesten fem prosent av aksjene i Norwegian og vurderte å komme med et bud.
Følg utviklingen på Oslo Børs på DN Investor.
Men DN hører fra flere kilder at investeringsbanken J.P. Morgan allerede i fjor sommer og høst begynte å plukke aksjer i Norwegian. Studerer man aksjonærregistrene i Norwegian ser man at J.P. Morgan blir synlig høyt opp på Norwegians aksjonærregistre i starten av september.
Man trenger ikke være glødende opptatt av astrologi for å se at J.P. Morgan trolig allerede i fjor sommer fikk et oppdrag fra IAG om å samle en aksjepost i Norwegian, oppad begrenset til fem prosent slik at man ikke behøvde å flagge eierskapet.
Det er selvsagt teoretisk mulig at corporatefolkene i J.P. Morgan på eget initiativ har samlet en post aksjer i Norges mest opplagte oppkjøpsobjekt for så å sondere interessen blant ulike mulige kjøpere, men dette har formodningen mot seg.
Dersom det er riktig at J.P. Morgan allerede i september hadde startet på en operasjon med å bygge en aksjepost i Norwegian, gir det noen meget interessante implikasjoner. Det første er IAGs kostpris. Dersom IAG hadde kjøpt aksjeposten rett før bekreftelsen kom 12. april, kan man legge til grunn en kostpris på 170 kroner. Men dersom IAG begynte å bygge posten allerede i september ifjor blir kostprisen vesentlig høyere. I løpet av september i fjor steg Norwegian-aksjen fra 190 til 230 kroner. IAG kan dermed ha en kostpris på Norwegian-posten på rundt 220 kroner.
Den andre implikasjonen er at dette setter aksjekjøpet til Norwegian-sjef Bjørn Kjos og styreleder Bjørn Kise i fjor høst i et helt nytt lys.
Torsdag 14. september overrasket Kjos og Kise aksjemarkedet med å kjøpe 803.000 aksjer i Norwegian til kurs 240 kroner, vesentlig over markedskursen på det tidspunktet. Duoens eierandel i Norwegian økte dermed fra 24,6 til 26,8 prosent. Hvilken vidunderlig timing! Dette er altså bare et par uker etter at J.P. Morgan blir synlig på radaren i form av aksjonærutskrifter.
DN skrev i denne spalten at det var galskap av Kjos og Kise å kjøpe mer aksjer i Norwegian, med mindre duoen jaktet på negativ kontroll. Da ville aksjekjøpet være alle kjøpssignalers mor.
«Men det er en ting som kan forklare den tilsynelatende galskapen. Det er dersom Kjos og Kise har planer om å kjøpe seg opp til negativ kontroll i Norwegian. Og hva skal være vitsen med å sikre seg negativ kontroll? Det er selvsagt for å kunne blokkere et eventuelt fiendtlig oppkjøpsforsøk på Norwegian, for eksempel fra Ryanair. Uansett vil man med negativ kontroll kunne presse frem et betydelig høyere bud fra en potensiell kjøper», skrev DN i børskommentaren.
I all beskjedenhet må det sies at dette var ualminnelig klarsynt. At det var IAG og ikke Ryanair som var jegeren, får vi heller ta på kontoen for upresis analyse.
Men Kjos selv avviste slike spekulasjoner. I intervjuer etter aksjekjøpet uttalte han at den eneste årsaken til at han kjøpte aksjer var at det var så billig. At det skulle være et defensivt grep mot et mulig oppkjøp avviste han med den begrunnelse at han og Kise allerede eide 25 prosent av aksjene og at enhver potensiell kjøper måtte gjøre en avtale med dem for å få til et kjøp.
Men med det bildet som nå tegner seg med J.P. Morgans støvsuging av Norwegian-aksjer i slutten av august og starten av september i fjor må ha blitt oppfanget av radaren til Kjos og Kise. Vi vet at helt siden Norwegian ble børsnotert i 2003 har Kjos vært bekymret for at selskapet kunne bli raidet til en billig penge.
Da Kjos i august og september i fjor oppdaget at J.P. Morgan holdt på med et eller annet må den tidligere spesialsoldaten umiddelbart ha luktet lunten.
Det er interessant å betrakte aksjekjøpet i lys av bestemmelsene om innsidehandel. Kjos må ha vært klar over at den dagen det ble kjent i aksjemarkedet at noen prøvde å raide selskapet hans ville aksjekursen gå i taket.
På denne annen side, Kjos satt ikke med konkret informasjon om at det ville komme et bud. Som største aksjonær og gründer av Norwegian kan det heller ikke være slik at Kjos skulle være forhindret fra å forsvare sine interesser i selskapet. Riktignok er Kjos primærinnsider, men det kan ikke bety at han må være en «lame duck» som bare sitter og venter på å bli raidet av fienden. Kjos og Kises aksjekjøp i september i fjor kan derfor ikke rammes av innsidebestemmelsene i verdipapirhandelloven.
Så skylder DN å nyansere en kommentar i denne spalten fra slutten av mars i år. Der skrev vi at Kjos hadde mistet grepet i Norwegian. Argumentrekken var at den rettede emisjonen Norwegian gjennomførte i mars på 1,3 milliarder kroner på kurs 155 kroner demonstrerte at Kjos og Kise ikke kan ha visst hva de gjorde da de i september i fjor kjøpe masse Norwegian-aksjer til kurs 240 kroner. Det ville jo være komplett irrasjonelt å kjøpe aksjer til 240 kroner i september dersom Kjos og Kise visste at de bare noen få måneder senere måtte gå til aksjemarkedet for å hente penger til kurs 155 kroner. Aksjekjøpet på 240 kroner indikerer altså at Kjos og Kise i september i fjor ikke ante at de noen få måneder etter måtte hente penger i aksjemarkedet til langt lavere kurs.
Men dersom Kjos allerede i august og starten av september i fjor innså at J.P. Morgans aksjekjøp i selskapet var en trussel mot duoens kontroll over selskapet forstår man langt bedre hvorfor Kjos og Kise kjøpte aksjer, nærmest til hvilken som helst pris.
Til DNs forsvar skal det sies at Kjos heller ikke gjorde det enkelt for DN og andre observatører da han sa at den eneste grunnen til aksjekjøpet på 240 kroner var at det var billig og at ingen ville klare å kjøpe opp Norwegian uten å gjøre en avtale med Kjos og Kise først.(Vilkår)
