Den europeiske sentralbanken kom torsdag ettermiddag med sitt program for kvantitative lettelser, kjøp av statsobligasjoner og andre verdipapirer for 60 milliarder euro per måned fra mars 2015 til september 2016. Dette var mer aggressivt enn ventet. Bloomberg publiserte onsdag ettermiddag lekkasjer om at sentralbanken planla obligasjonskjøp for 50 milliarder euro per år.
Likevel falt hovedindeksen på Oslo Børs umiddelbart etter meldingen om kvantitative lettelser, etter at børsen hadde steget frem mot publiseringen klokken 14.30, for så å stige igjen rett før børsslutt. Hovedindeksen endte dagen opp 0,9 prosent.
Også oljeprisen steg svakt frem mot publisering, men falt også tilbake etter tiltakene var gjort kjent.
Merkelig nok var det flere profilerte oljeserviceaksjer som steg både seks og åtte prosent på torsdag. Dette henger ikke på greip.
Det er vanskelig å forstå rasjonalt i at oljeserviceaksjer som Subsea 7 og Aker Solutions skal stige 6,1 og 7,8 prosent samtidig som oljeprisen svekket seg gjennom dagen. Her er det åpenbart en rekke investorer som vedder på at oljeprisen skal kraftig opp på grunn av de kvantitative lettelsene.
Investorene satser åpenbart på at kvantitative lettelser fra den europeiske sentralbanken skal ha samme positive effekt på oljeprisen som de kvantitative lettelsene fra den amerikanske sentralbanken fra 2008 til oktober 2014.
Det er langt fra sikkert vil skje.
Ingen kan med sikkerhet si at de enorme obligasjonsoppkjøpene den amerikanske sentralbanken gjorde i perioden 2008 til 2014 var årsaken til at oljeprisen steg fra 40 til 115 dollar fatet. Men jammen er det fristende å anta at det er en slik sammenheng. Oljeprisen var på vei rett mot undergangen etter finanskrisen da den første runden med kvantitative lettelser ble lansert i 2008. Oljeprisen fortsatt oppover med andre runde, og holdt seg høy med Operation Twist og tredje runde av kvantitative lettelser. I oktober 2014 var Feds kvantitative lettelser faset ut og oljeprisen var i stup på ved nedover fra 115 til dagens nivåer under 50 dollar per fat.
Vi vet at en av Feds motiver med de kvantitative lettelsene var å få opp aktivaprisene for å skape formueseffekten som skulle bidra til økt økonomisk vekst. Det lyktes over all forventning. Aksjer, obligasjoner og en rekke råvarer, deriblant olje, steg kraftig i takt med at investorene flyktet ut av statsobligasjoner og andre lavrentepapirer på jakt etter avkastning. Den lave renten gjorde det i tillegg billig å låne penger for å investere i oljerelaterte papirer.
Vi kjenner også effekten av en fallende dollarkurs som fører til oppgang i oljeprisen. Som følge av Feds aggressive pengepolitikk som skulle drive ned rentenivået, posisjonerte kapitalmarkedene seg for økt inflasjon og lavere dollar.
Olje handles i dollar. For oljeproduserende land med annen valuta enn dollar førte den svekkede dollaren til svekket kjøpekraft, og dermed steg oljeprisen nominelt.
Dersom man aksepterer at de kvantitative lettelsene i USA førte til en kraftig oppgang i oljeprisen, kan man forstå at det er fristende å anta at kvantitative lettelser i Europa også vil føre til økt oljepris. Dersom de pengepolitiske lettelsene virkelig fører til økt økonomisk vekst i Europa, som slett ikke er gitt, er det naturlig å vente økt etterspørsel etter olje og dermed prisoppgang. De kvantitative lettelsene i USA økte trolig troen på et økonomisk oppsving. Det kan også skje i eurosonen.
Problemet er dollaren. Mens kvantitative lettelser i USA førte til en svekket dollar, vil kvantitative lettelser i Europa trolig bidra til en styrket dollar. USA er ferdig med sine kvantitative lettelser, amerikansk økonomi er i vekst og amerikanske renter er på vei oppover. I Europa er renten derimot på vei nedover. Dette vil trolig bety at dollaren vil fortsette å styrke seg mot euroen. Det bidrar isolert sett til press ned på oljeprisen.
Så skal det også sies at nå drives prisen ned av høyt tilbud av olje, mens under finanskrisen var det manglende etterspørsel.
Forøvrig på Oslo Børs, oppdrettsaksjene falt kraftig. Marine Harvest falt 6,4 prosent, Salmar falt 9,7 prosent, mens Lerøy Seafood falt 5,6 prosent.
Sektoren har vært gjennom en fantastisk periode hvor Marine Harvest har steget mer eller mindre kontinuerlig siden mars 2014. Høye laksepriser er årsaken.
Både Carnegie og Nordea Markets kom med negative oppdateringer på laksesektoren torsdag.
Lakseprisene så langt i januar er 1 til 1,5 euro lavere enn i 2014. Nordea kutter prisestimatet for 2015 og 2016 fra 45 til 43 kroner per kilo.
Dollaren har styrket seg 25 prosent mot kronen og dette fører til økte kostnader for råvarer til for.
Nordea anbefaler salg av Marine Harvest og Grieg Seafood, mens de øvrige lakseaksjene er enten hold eller kjøp.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.