Emil R. Steffensen, direktør for bank- og forsikringstilsyn i Finanstilsynet, uttalte tidligere i uken at bankanalytikere er overbetalt dersom de ikke klarer å gjennomskue sammenhengen mellom strengere, norske krav til kapitaldekning og norske bankers relative kapitalstyrke i forhold til svenske storbanker.

Men bankanalytiker Bengt Kirkøen i Swedbank har analysert sammenhengen mellom bankenes rapporterte kapitaldekning og aksjens prising, og analysen viser at analytikerne ikke gjennomskuer sammenhengen.

Klar sammenheng

Kirkøens analyse viser en klar sammenheng mellom bankenes rapporterte kapitaldekning og aksjens pris/bok-multippel.

De svenske storbankene SEB, Swedbank og Handelsbanken, som har noen av bankindustriens høyeste, rapporterte kapitaldekningsgrader på over 18 prosent, har samtidig bransjens høyeste pris/bok-multipler på mellom 1,6 og 2.

Royal Bank of Scotland, Deutsche Bank og Barclays, som har noen av bransjens laveste kapitaldekningsgrader, er også lavest priset med en pris/bok på mellom 0,6 og 0,8.

Rapportert kapitaldekningsgrad

DNB ligger midt i feltet med en rapportert kapitaldekningsgrad på noe over 12 prosent og en pris/bok på 1,2.

DNB har en lavere rapportert kapitaldekningsgrad enn sine svenske konkurrenter, hovedsakelig på grunn av at banken er pålagt av Finanstilsynet å beregne den vektede forvaltningskapitalen med høyere risikovekter på utlån, spesielt boliglån. Dermed blir den vektede forvaltningskapitalen høyere, som igjen betyr at den rapporterte kapitaldekningsgraden blir lavere. Nevneren i regnestykket blir større, mens telleren, altså egenkapitalen, er den samme.

«Hvis analytikerne ikke klarer å se gjennom så enkle ting, så er de for godt betalt», sa Steffensen på et bankseminar tidligere i uken i regi av Norske Finansanalytikeres Forening.

- Tar feil

Kirkøen og DNB-direktør Roar Hoff, ansvarlig for konsernets risikostyring, mener Steffensen tar feil.

«Jo lenger vekk fra Norge og Sverige du kommer og jo mindre betydningen aksjen har i porteføljen, jo mindre tid har du som analytiker til å bruke på analysen. Dermed blir det til at du plotter inn den rapporterte kapitaldekningen i regnearket,» sa Kirkøen.

«Kapitaldekningsprosenter er det internasjonale stammespråket,» sa Hoff.

«Dette er et genuint problem for oss. Å forklare andre at min kapitaldekningsprosent er mer verd enn naboens er en krevende øvelse,» sa Hoff.

Kirkøens analyse indikerer at bankaksjer prises på grunnlag av rapporterte kapitaldekningsregler, og ikke justert for eventuelle strengere, nasjonale krav til risikovekter på boliglån.

Selv er ikke Kirkøen i tvil.

«Rapportert kapitaldekning har betydning: Banker med høy kapitaldekning blir priset høyt!» var konklusjonen på hans analyse som ble presentert på NFF-seminaret tidligere i uken.

Han mener dette skyldes bankenes utbyttekapasitet.

«Banker som er på plass ift kapitalkrav kan gi og gir høyere utbytter,» hevdet Kirkøen og peker på at i Norge har det vært usikkerhet om kravene og bankenes kapitalkrav har ikke vært på plass. I Sverige, derimot, er bankene i mål med kapitaldekning og øker utbyttene. DNB er i en kapitaloppbyggingsfase der utbyttegraden er halvert fra 50 prosent.

Kirkøens analyse viser også at bankenes rene egenkapitalgrad (leverage ratio), altså uten risikovekting, ikke viser noen klar sammenheng med aksjens pris/bok-multippel.

«Rapportert kapitaldekning (i forhold til krav) tillegges større vekt,» er Kirkøens konklusjon.

Økt egenkapitalavkastning

Norske bankers egenkapitalavkastning økte i 2013, hovedsakelig på grunn av marginøkninger siden bankene i mars 2013 økte boliglånsrentene med 30 basispunkter. Marginen økte ytterligere siden pengemarkedsrentene falt. Kirkøen mener 2013 kan betraktes som et midlertidig «superprofitt» år, og at marginene nå er under press igjen.

Med strengere kapitalkrav vil kapitalen som skal forrentes være cirka ti til 20 prosent høyere enn dagens nivå. Kirkøen mener det vil bety at egenkapitalavkastningen vil falle fra cirka 12–14 prosent til 10–12 prosent. Det betyr at bankene må gjøre ytterligere tiltak, i form av kostnadskutt, begrenset utlånsvekst og salg av ikke-kjernevirksomhet, for å opprettholde dagens egenkapitalavkastning.

Selv med nær dobling av risikovektene for boliglån er lønnsomheten svært god for bankene. Kirkøen mener bankene derfor vil søke vekst i boligutlån, som tross økte risikovekter, har vesentlig lavere enn risikovekter enn næringslån.

Forøvrig på Oslo Børs, hovedindeksen korrigerte ned 0,3 prosent til 543,8 poeng, den første svekkelsen vi har sett i en meget sterk børsperiode som har vart siden 10. april.

Sølvtrans, operatør av brønnbåter for transport av levende laks og ørret, steg hele 46,4 prosent til 34,40 kroner etter at det kom bud på selskapet på 35 kroner.

Budet kommer fra Silver Holdings, et selskap kontrollert av styreleder og konsernsjef i Sølvtrans. Budet er nesten 50 prosent over sluttkursen torsdag på rundt 25 kroner, som er noe av det høyeste aksjen har vært priset til historisk.

Budet kan betraktes som nok en indikasjon på at markedet for oppkjøp og fusjoner våkner til live etter flere år i dvale. På den annen side kan det betraktes som en erkjennelse fra selskapets primærinnsidere at de ikke har lykkes i å overbevise aksjemarkedet om verdiene som finnes i dette selskapet. Da er det like greit å ta det av børs.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.