I 1992 ble 32 år gammel historiker innsatt som første statsminister i et lite land ved det baltiske hav som nettopp hadde trådt ut av jernteppet. Han arvet et land med over tusen prosent inflasjon, tredve prosent arbeidsledighet, og statseide bedrifter som lå i ruiner.

Mart Laar innrømmet å kun ha lest én vestlig økonomibok i hele sitt liv før han ble statsminister. Med en begrenset verktøykasse bestemte unge Laar seg for å implementere nær sagt alle reformene Friedman anbefaler i sin bok.

Han fjernet priskontroller, kuttet reguleringer og trygdeordninger, privatiserte statseide selskaper, introduserte en ny myntenhet, unilateral frihandel og en lav flat skatt som senere ble emulert over hele sentral- og Øst-Europa.

Resultatet? Starten på et økonomisk eventyr, senere døpt den baltiske tiger. Inflasjon under tre prosent, arbeidsledighet under fem prosent før finanskrisen, en flom av utenlandsk kapital og den raskeste veksten av alle statene i det gamle Sovjetsamveldet.

I dag er landet medlem av NATO, EU, WTO - og har som mål å bli blant de 5 rikeste landene i EU innen 2020.

Ved inngangen til 2009 annonserte den konservative kommentatoren Martin Wolf i Financial Times at «Vi er alle keynesianere nå».

Underskuddsbudsjettering ble sett på som et nødvendig tiltak for å hindre en stor depresjon. Vestlige stater, blant dem England, Hellas, Irland, Spania og USA lånte trillioner av kroner for å finansiere massive budsjettunderskudd.

Estland var langt fra isolert fra finanskrisen. Som en åpen, eksportrettet økonomi hvor nær 90 prosent av den økonomiske aktiviteten lå i privat sektor ble landet truffet hardt, veldig hardt. Produksjonen stupte, arbeidsledigheten steg og skatteinntektene sank.

Som en del av reformpakken anbefalt av Milton Friedman hadde den baltiske tigeren grunnlovsfestet et forbud mot budsjettunderskudd. Selv ikke ved massivt produksjonsfall kunne underskuddet under noen omstendighet overgå tre prosent av nasjonalproduktet.

Som en konsekvens var statsgjelden ubetydelig, men det økonomiske handlingsrommet minimalt.

Mens de fleste europeiske land nå gjennomgår en gjeldskrise av uante dimensjoner, er det nå kun Estland og Sverige som oppfyller kravene for å delta i eurosamarbeidet. Det var derfor vanskelig for eurostatene å si nei til Estlands inntreden i den monetære unionen, på tross av at euroen gjennomgår sin alvorligste krise siden den ble opprettet.

Europas syke menn opplever i disse dager opptøyer etter å ha drukket seg halvt ihjel på lånte penger.

Mens keynesiansk underskuddspolitikk trolig hadde en liten effekt sammenlignet med den massive monetære ekspansjonen, så fikk den ubehagelige følger. Regningen kom før festen var over og ingen hadde penger til å betale. Når europeiske myndigheter nå skal kutte i budsjettene sine og skape sunn økonomi gjør de lurt se til den friske for svar. Kanskje vi til og med skal våge oss å børste støv av Milton Friedmans bøker en gang til.

Sondre L. Rasch er student ved Norges Handelshøyskole(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.