Før Norges største kriminalsak noengang er det ikke spørsmål om hvem som begikk ugjerningene. Det mest omstridte spørsmål er gjerningsmannens mentale tilstand.

Kritikken mot rettspsykiaternes rapport har vært omfattende, og denne uken går fristen ut for den som ønsker en ny vurdering av Breiviks tilregnelighet.

Det er et mønster i hvem som har sagt hva i debatten, og hvem som har holdt munn.

Rettsapparatet og Justisdepartementet tjener på at diagnosen blir stående, når den først er levert. Undersøkelsen av Breivik var mer omfattende enn i de aller fleste kriminalsaker, det samme var evalueringen fra den rettsmedisinske kommisjon. Hvis denne skulle bli underkjent, tyder det på at noe er alvorlig galt med hele systemet.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har mye å tjene på at Breivik er gal. PST er blitt kritisert for ikke å fange opp Breivik i forkant. Kritikken vil nødvendigvis bli mildere hvis det er snakk om en sinnsforvirret person. Tjenesten skal beskytte samfunnet mot indre og ytre fiender, den er ikke en del av det psykiske helsevernet.

Maktapparatet – inklusiv dagens ansvarlige politikere – har dermed en interesse i at Breivik-diagnosen blir stående. Kritikerne har vært en mer sammensatt flokk.

De kritiske ekspertene kommer i mange tapninger. Noen er faglig uenige i at medisinere alene skal avgjøre om et menneske kan stå ansvarlig for sine handlinger. Noen psykiatrikere er kritiske til metodene som er brukt. Terror- og ekstremisteksperter tenderer mot å tolke Breiviks handlinger sett i lys av sin egen kompetanse. Interessant nok ønsker Breivik selv å føre slike eksperter, ikke psykologer og psykiatere, som vitner i rettssaken for å bevise sin egen normalitet.

Venstresiden har i mange tiår hatt aktivister som høylytt har advart mot høyreekstremisme. I Breivik har de fått et kroneksempel på at de har hatt rett hele tiden. Dette svekkes sterkt hvis Breivik var gal – og like gjerne kunne begrunnet sine syke handlinger med et ideologisk hjemmebrygg basert på Marx eller Muhammed. I et nyttårsintervju sier SV-leder Kristin Halvorsen at «vi er forpliktet til å fortsette med 22. juli-diskusjonene» om toleranse, demokrati, åpenhet og mangfold. Men hvor fruktbar er en offentlig samtale der utgangspunktet er babbelet til en morderisk galning?

Mediene følger til en viss grad høyre-venstre aksen. Klassekampen og Dagsavisen har vært mer skeptiske til Breivik-diagnosen enn VG og Aftenposten. I tillegg vil medier normalt være maktkritiske. «Folk flest» har funnet det vanskelig å forstå at en gal mann kan drive så langvarig og metodisk planlegging. Mediene har fulgt opp med kritiske spørsmål og jaktet på motekspertise.

Ofre og etterlatte har ulike reaksjoner på Breivik-diagnosen. For noen er det en lettelse hvis Breivik er utilregnelig, andre oppfatter det som en ansvarsfraskrivelse.

Det finnes også mulige økonomiske interesser. Ifølge Harald Stabell, leder av Advokatforeningens strafferettsutvalg, kan voldsoffererstatningen reduseres hvis gjerningsmannen var utilregnelig. Etter at Justiskomiteen på Stortinget nå enstemmig går inn for å øke maksutbetalingen med 50 prosent til nær fem millioner kroner, kan det potensielt stå om mange penger for svært mange, avhengig av hvilken diagnose som blir stående.

Forstandig tvil: For retten, altså i siste omgang Wenche Elizabeth Arntzen, Arne Lyng og deres meddommere, kommer likevel disse konfliktene og interessene neppe til å spille noen rolle. De skal holde seg til jusen, og den virker ganske klar.

I strafferett skal rimelig tvil komme tiltalte til gode. Men gjelder dette også i vurderingen om tiltalte er tilregnelig?

Vis alle stillinger

«Ja» svarer et ganske enstemmig kor av juridiske eksperter, og viser blant annet til en høyesterettsuttalelse fra 1979, som fastslår at «sannsynlighetsovervekt» for at en tiltalt er mentalt frisk ikke er nok. Det virker også rimelig klart at å bli erklært sinnssyk er i «tiltaltes interesse», selv om han skulle insistere på det motsatte.

Selv om det blir oppnevnt nye eksperter (hvilket er lite sannsynlig), og selv om de skulle komme til en annen konklusjon, har den foreliggende rapporten og kommisjonens evaluering skapt rimelig og forstandig tvil i massevis om Anders Behring Breivik var mentalt frisk under massedrapene i juli. Dermed er løpet kjørt.

Les også: På innsiden: Forstandig tvil

På innsiden: Gal manns verk (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.