Det har stormet rundt dagligvareaktørene det siste halve året. I fjor sommer fikk vi historisk høye prisøkninger i butikkene, som onsdag ble etterfulgt av et prishopp på drøye ti prosent hos flere kjeder, ifølge uhøytidelige målinger gjennomført av en rekke medier.
Prisene fra leverandørene til kjedene justeres to ganger i året, en særnorsk ordning som historisk sett har gitt markante prishopp i butikkene i starten av februar og juli. Vanligvis faller prisene sakte nedover igjen i ukene og månedene som følger, etter at kjedene har fått testet forbrukernes smertegrense.
Den kraftige prisøkningen har fått flere til å reagere, også statsminister Jonas Gahr Støre.
– Det er jeg kritisk til, der det er en kraftig økning. Vi må ha, og vil ha, et matvaremarked som har effektiv konkurranse og det må virke slik at den enkelte forbruker erfarer det, sier Støre til NTB onsdag.
Det fnyser Christian Lykke, eier og styreleder i utfordreren Bunnpris, av. Han åpner med å vise til at regjeringen er mot fri import av varer fra Ukraina, som alt annet like burde dempe prisoppgangen her hjemme.
– Det er bare å åpne for fri import fra Ukraina. Det blir tidenes gave til norske forbrukere. Politikerne kan fikse det med en gang, det er så enkelt.
Angrep er det beste forsvar
Lykke har for lengst sett seg lei på kritikken mot bransjen fra næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og landbruksminister Sandra Borch (Sp). Lykke mener fortsatt at angrep er det beste forsvar.
– Dette er resultatet av en landbrukspolitikk som er ført av samtlige partier de siste 40–50 årene, som fører til at vi har dramatisk mye dyrere mat enn alle andre, bortsett fra Sveits.
Regjeringen la onsdag ettermiddag frem en tipunktsplan for å få bedre utvalg og lavere priser i matbutikken. Ingen av punktene omhandler importvernet, som ifølge Lykke er det eneste virkelig gode tiltaket for å skape økt konkurranse.
– Det er kjempeenkelt å gjøre noe med det. Det er bare å åpne for fri import, det vil løse alle problemene i norsk dagligvare. Så kan du heller sende sjekker til bøndene. Forbrukeren får billigere varer, og sannsynligvis får du lykkeligere bønder som tjener mer penger.
Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop kontrollerer godt over 90 prosent av sisteleddet. Samtidig står Orkla, Nortura, Tine, Ringnes og Agra for nær halvparten av innkjøpsvolumene til kjedene.
Lykke avviser ikke at det er et problem at makten er samlet hos noen få aktører og familier, men han viser igjen til at importvernet skaper for mange etableringshindre til at det kan komme nye aktører på banen. Lidl og Ica er blant dem som har prøvd – og feilet.
– Det er egentlig litt fint at folk nå får en anledning til å se hvor ille systemet er. Systemet begunstiger dem som har opparbeidet seg en veldig fin posisjon. Tar du bort importvernet, blir det helt Texas. Det mener jeg på en positiv måte, der snartenkthet kan slå størrelse.
Tom for penger om seks måneder
Hovedkritikken fra politikerne går på at aktørene øker prisene «mer enn nødvendig» i en periode med økte levekostnader for folk flest. Kjedene har pekt på leverandørene, som igjen har pekt på økte kostnader knyttet til matproduksjon.
Orkla-sjef Nils Selte, hvis hovedoppgave er å maksimere inntjening og avkastning for Orklas nær 50.000 aksjonærer, har tidligere sagt at Orkla ønsker å ta ut kostnadsøkningene krone for krone til selskapets kunder.
Lykke mener nær samtlige av Bunnpris’ egeneide og franchiseeide butikker ville gått tom for penger innen seks måneder dersom de ikke hadde tatt ut kostnadsøkningene fra leverandørene til kundene, slik noen politiske partier har foreslått at de burde gjøre. For dagligvarekjedene utgjør varer mellom 70 og 75 prosent av kostnadene.
– Hvis du er i en bransje hvor du har tre prosent margin, og kostnadene går opp med ti prosent, så kan du regne deg frem til når du er tom for penger. For vår del ville det vært i løpet av seks-syv måneder, men Norgesgruppen og Rema ville nok vart litt over ett år. Coop bikker kanskje litt før oss, for de er enda mer på knivseggen med enda lavere margin og ikke veldig mye oppsparte midler.
Kjedene har lenge insistert på at de ikke øker marginene nå. Den første fasiten får man når Norgesgruppen legger frem tall for andre halvår 2022 i slutten av mars.
I leverandørleddet har Orkla hatt fallende marginer i flere av merkevareselskapene. Tine fått lavere marginer, mens Nortura har tapt stort som følge av økte kostnader knyttet til strøm og energi, men også transport og emballasje.
Større våpen
Dagligvareaktørene er ikke bare blitt kritisert for prisøkningene, men også måten de har signalisert prisøkningene på. Både regjeringen og konkurransetilsynet har uttrykt bekymring for at aktørene blir «enige» om hvilket nivå de skal legge seg på, når de kommuniserer prisøkninger i mediene.
Politikerne får han ikke invitasjoner fra lenger.
– De har sluttet å invitere meg, det ble nok for ubehagelig. Jeg tar det som en æresbevisning at jeg ikke ble invitert. Det er litt artig at de ikke tåler å høre at vi må gjøre noe med importvernet, men hvis de vil at jeg skal holde kjeft, må de frem med større våpen.
Statsministerens kontor henviser til Næringsdepartementet for en kommentar til Lykkes uttalelser. Næringsdepartementet viser igjen til Landbruks- og matdepartementet, som ikke har besvart DNs henvendelse onsdag ettermiddag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.