– Det gjenstår mye arbeid, men vi kommer i mål, sier Iselin Abell Nilsen.

Anleggslederen står i det nye 63.100 kvadratmeter store veterinærbygget på Campus Ås utenfor Oslo, det største pågående landbaserte byggeprosjektet i Norge.

Her bygger entreprenør- og industrikonsernet AF-gruppen for Statsbygg. Nilsen, som er energiingeniør med rørleggerbakgrunn, leder et lag på rundt 30 personer som har ansvar for varme- og kjøleanlegget. Alle er menn.

Nå ser Nilsen og resten av AF-gruppen at det også gjenstår mye arbeid med kvinneandelen i selskapet. Nylig satte de seg som målsetning å doble den totale kvinneandelen fra ni til 20 prosent, samt et mål om at 40 prosent av alle funksjonærene skal være kvinner. Selskapet har cirka 4200 ansatte totalt.

«Dårligst i klassen»

I fjor ble det satt ned en prosjektgruppe med menn og kvinner i AF som skal finne tiltak for å øke andelen kvinnelige ansatte og sikre like karrieremuligheter. Sammen med likestillingsorganisasjonen «Hun spanderer» deltar de også i et forskningsprosjekt om diskriminering.

Målet er å gå fra å være «dårligst i klassen» til å være ledende i bransjen. Fra i år vil det settes mål for kvinneandel på ulike stillingsnivåer, slik at utviklingen kan måles kvartalsvis.

Nilsen mener det tar tid å skape en holdningsendring. Samtidig tror hun små steg som språkbruken i stillingsutlysningene, skikkelige garderobefasiliteter for begge kjønn, og mer bruk av bilder av kvinner i saker som omhandler byggebransjen kan bidra til å normalisere kvinners tilstedeværelse i bransjen.

Forbød nakenkalendere

Noen andre type bilder er det også blitt færre av. I fjor oppdaget AF-gruppen at flere utstyrsleverandører fortsatt leverte ut nakenkalendere. Da la AF ned forbud mot slike kalendere på arbeidsplassen, og vedtok at de ikke ville kjøpe utstyr av leverandørene som distribuerte dem.

– AF er i en god posisjon til å ta tak i disse tingene, ellers risikerer vi å rekruttere fra bare halve befolkningen. Det er en myte at bransjen bare består av «sidrumpa, gamle gubber» eller at det er et særskilt tøft miljø. Det en bransje med vanlige folk, og det trengs både gutter og jenter fordi vi har ulike måter å tenke på. Og det er jo litt gammeldags at jenter ikke skal få være med på alt, sier Nilsen.

For henne startet interessen for rørbransjen tilfeldig i 15-årsalderen. Da så hun og en venninne en sommerjobbutlysning i Groruddalsposten som rørlegger. Hun mener hun også hadde flaks med en positiv karriereveileder på ungdomsskolen.

Nå ønsker hun seg generelt mer fremsnakk av «utradisjonelle» yrkesvalg. Det jobber hun blant annet for som styremedlem i Ingeborg-nettverket, som retter seg mot kvinner i rørbransjen. Nettverket er oppkalt etter Ingeborg Markussen, Norges første kvinnelige rørlegger.

Ombudet har fått klager

Kjønnskampen i byggenæringen har også engasjert likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm etter å ha mottatt flere klager fra kvinner om dårlige arbeidsforhold. Den tidligere arbeidsministeren vil ha flere tydeligere kvinnesatsinger.

– Det er et ekstremt viktig initiativ som gjøres av AF. Det er også viktig at arbeidet deres skal evalueres, slik at man ser om det virker, sier Bjurstrøm.

Denne uken deltok ombudet på et seminar i regi av Byggenæringens Landsforening (BNL) om den lave kvinneandelen i bransjen. Til seminaret var det påmeldt cirka 110 deltagere, hvorav 20 menn.

Foreløpig ser det annerledes ut i virkelighetens byggindustri. Bjurstrøm mener en kvinneforflytning til en mannstung bransje kan gjøre det lettere for menn å gjøre valg i motsatt retning.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.
Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Hun mener initiativet også er spesielt godt nytt for en bransje som allerede er rammet av at enkeltaktører ikke alltid følger norske lover og tariffavtaler.

– Omdømmet til byggebransjen er dessverre blitt litt frynsete. Et kvinneløft vil både kunne styrke bransjens rykte, samt være en måte å ta samfunnsansvar på. Jeg tror også at arbeidsvilkårene i ulike deler av arbeidslivet blir likere for kvinner og menn, hvis kjønnsbalansen blir bedre, sier hun, og legger til at en bedre kjønnsbalanse i seg selv vil bidra til en positiv utvikling i form av økt oppmerksomhet rundt HMS-spørsmål.

Selv peker hun på tre områder som byggebransjen bør ta tak i: En hardere linje mot seksuell trakassering, en normalisering av at ansatte kan ha omsorgsansvar, og bedre fysiske arbeidsforhold. Det siste mener hun både dreier seg forhold som garderobefasiliteter, men også å kunne knuse mytene om at byggebransjen utelukkende består av «tunge løft».

Bjurstrøm tror også det kan være lurt å sette jenter som søker utdannelse innen byggebransjen i samme klasse for å skape et tryggere miljø.

Positiv til jenteklasser

Tilbake i Ås har Iselin Abell Nilsen få dårlige ubehagelige opplevelser å se tilbake på som «minoritet» på arbeidsplassen.

– Da jeg var yngre, følte jeg noen ganger at jeg måtte jobbe hardere enn gutta for å bevise min kompetanse, og jeg har opplevd å få tilsendt blikk som om jeg ikke «hørte hjemme» i bransjen. Det har riktignok hendt svært sjelden, sier 33-åringen.

Samtidig tror hun det kan være lurt å sette jenter sammen under studietiden.

– Både jeg og venninnen min fra sommerjobben som 15-åringer, studerte senere sammen og endte begge opp som rørleggere. Jeg synes det var positivt å være to.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Bjørn Kjos roser «redningsmannen» opp i skyene
00:43
Publisert: