En rekkehusleilighet på Økern i Oslo er under rehabilitering.
– Dette bygget er fra før krigen og er veldig dårlig isolert noe som gir høye strømregninger, sier byggmester Åsmund Østvold i Beto Bygg.
Han har nærmest gitt opp oppføring av nye boliger og satser nå på rehabiliteringsmarkedet. Etter 45 års erfaring i byggemarkedet erklærer 62-åringen dagens tilstand i næringen for følgende:
– Det er helt uansvarlig å drive virksomhet i bransjen.
– Å?
– Det er for mange variabler og mye uforutsigbarhet.
Han peker på at trelastprisene ett år steg med rundt 50 prosent – og neste året falt det med over 40 prosent.
– Å drive i et marked med så store prissvingninger er håpløst når man må gi fastpris til kundene.
Østvold har vært styreleder i Byggmesterforbundet i fire år og sittet i styret i Byggenæringens Landsforening.
Han legger til at materialer og arbeidslønn utgjør nesten alt av prosjektenes utgifter fordelt på rundt 50 prosent på hver.
– Når materialkostnadene stiger så mye som de har gjort, kan man fort få en utgiftsbom i anbudet på 25 prosent. Det er mye for byggmestre som i snitt sitter igjen med fire prosent av omsetningen i resultat før skatt.
«Ekstremt krevende»
Olav Pekeberg er eier og daglig leder i Plankepriser.no, som overvåker de veiledende prisene på byggevarer ut fra byggevarekjedene.
– På norskprodusert trelast startet prisoppgangen for alvor vinteren 2021 og nådde en topp i august samme år, sier han.
Pekeberg opplyser at de veiledende prisene ut fra byggevarekjedene ikke er tilbake på nivåene før pandemien.
Han understreker at historisk har prisene gjerne steget i takt med inflasjonen, og det har vært enkelt for byggmesterne å regne på anbud.
– Men sånn som det spretter opp og ned nå, er det ekstremt krevende for den som skal regne priser for levering inn i fremtiden, mener Pekeberg.
Han viser til at gipsplater har økt med over 40 prosent og isolasjon med 31 prosent.
– Men nå ser vi en tendens til at også andre varekategorier synker i pris. Det er foreløpig ikke veldig mye, men det er en tendens, sier han.
«Lokomotivet i antall konkurser»
Proffaktørene innen byggevarer tilhøre også den næringen med flest konkurser.
– Bygg- og anleggsbransjen er lokomotivet i antall konkurser, sier Per Fjærestad, daglig leder i Creditsafe.
Han forventer økning i antall konkurser i år for hele næringslivet.
– Da blir det også konkursøkning i bygg- og anleggssektoren. Som ellers i næringslivet får også denne næringen økte kostnader som de må ta igjen på pris samtidig som konsumentene har mindre penger å rutte med, sier Fjærestad.
I januar gikk 353 selskaper konkurs. En økning på 64 prosent fra samme måned i fjor.
– Det er også 30 flere konkurser enn vi så i første måned av rekordåret 2019. Dersom denne utviklingen holder seg, går vi med andre ord mot et rekordhøyt antall konkurser i 2023, sier Fjærestad.
Det mener man også i analyseselskapet Dun & Bradstreet.
- Januar konkursene ligger på nivåer med årene før pandemien. Dersom konkursene fortsetter å følge trenden som var i årene før pandemien kan vi komme opp på rundt 5000 konkurser totalt i år, det vil i så fall være en økning på nesten 35 prosent fra 2022, sier analytiker Brit Elise Melhus i Dun & Bradstreet i en epost til DN.
I fjor gikk 3723 totalt bedrifter konkurs. Det er en økning på 11,7 prosent sammenlignet med 2021. Melhus understreker i en pressemelding at det i år ser særlig mørkt ut for bygg og anlegg, restauranter og butikk. I fjor ble 1102 selskaper i bygg- og anleggsbransjen slått konkurs.
Hun viser til at bygg og anlegg hadde en moderat økning i antall konkurser i 2022 på , men at antallet konkurser i næringen steg merkbart i desember.
- Av totale konkurser i 2022 hadde bygg og anleggsbransjen circa 30 prosent av konkursene. Bransjen utgjør omkring ni prosent av totalt antall bedrifter, og var den største konkursbransjen i fjor, men har også vært dette historisk.
- Fortsatt høye materialkostnader, høyere renter, synkende eiendomspriser, dyrere personalkostnader og forbud mot innleie av arbeidskraft på Østlandet, gjør at vi forventer flere konkurser i denne bransjen i det nye året, sier Melhus.
«Mildt sagt spennende»
I Byggmesterforbundet, som har 850 medlemsbedrifter med 9200 ansatte, sies det at markedssituasjonen er krevende.
– Lavkonjunktur med svekket etterspørsel, høyere kostnader spesielt på materialpriser, samt politiske beslutninger, er med på å øke usikkerheten en periode, sier Knut Strand Jacobsen, administrerende direktør i Byggmesterforbundet.
Selskapene i forbundet omsatte til sammen i fjor for rundt 27 milliarder kroner hvorav halvparten av inntektene er fordelt mellom nye bygg og rehabilitering.
Nyboligsalget i Norge stupte 50 prosent i desember målt mot samme måned i året før, og er på sitt svakeste siden finanskrisen.
– I noen spesialmarkeder, som for eksempel hyttemarkedet, er det ren nedbemanning.
– Hvordan vil du betegne situasjonen for medlemmene?
– Situasjonen er usikker og mildt sagt spennende for mange, men det er åpenbart at markedet vil svinge opp igjen. Etter regn kommer sol. Det er over fire millioner bygninger i Norge som må vedlikeholdes, og det er befolkningsvekst, sier Jacobsen.
«Da sier vi nei takk»
Byggmesteren i Beto Bygg mener også politiske beslutninger gjør ting verre.
– Forbudet fra 1. april i år mot innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på Østlandet gjør det vanskelig for en liten bedrift å ta på seg flere oppdrag av gangen. Med dagens standardkontrakter kan man pålegges tilleggsarbeider på inntil 15 prosent uten fristforlengelse, med full utnyttelse av egen kapasitet. Uten mulighet for innleie blir risikoen for dagmulkter stor. Etter 1. april kan man ikke hente innleid arbeidskraft for å få slikt arbeid gjort dersom man ikke har kapasitet til å gjøre det selv, sier Østvold.
Selskapet han er medeier og styreleder i, Beto Bygg, omsatte i 2022 for 29 millioner kroner.
– I år vil vi omsette for rundt 24 millioner kroner. Nå har vi oppdrag til alle ansatte frem til påske. Det er ganske bra i denne bransjen.
Selskapet hadde 15 ansatte inkludert fire lærlinger for inntil ett år siden.
– Nå er bemanningen redusert til syv ansatte, hvorav én er lærling.
For noen år siden bygget selskapet også privatboliger.
– Det sluttet vi med for to år siden.
– Hvis dere nå får en henvendelse om å bygge en stor arkitekttegnet bolig – hva sier dere da?
– Da sier vi nei takk. Risikoen er for stor, sier Østvold.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.