– Ja, nå er det bra, sier Lloyd Sundstøl. Med et bredt smil og klubber til never tar han imot ved bunnen av bakken der høstsolen skrår over åsene og utover Lurefjorden. Her bygger Crusher International vei for Lindås kommune.
Spesialiteten er de vanskeligste veiene ingen andre klarer, gjerne bratte, svingete og fulle av stein. Både metoden og maskinene har han egenhendig utviklet. I sommer har det vært full fres bokstavelig talt. Maskiner og mannskap har vært fraktet fra basen på Notodden til mange uveisomme steder, stort sett på Vestlandet.
Den svære karen tar steget opp på asfaltknuseren rett ved det gamle fredede steingjerdet.
– Her må det kjøres varsomt. Skal noe ødelegges, vil jeg helst at det er jeg som gjør det.
Stemmen hans svinner i buldringen fra maskinene som starter opp på rekke og rad.
Ni år uten lønn
De siste tre årene har Crusher International vokst så mye at selskapet nå er gasellevinner i Telemark. I fjor omsatte selskapet for over 20 millioner og fikk et resultat oppunder fire millioner.
Men ingen vil påstå at Lloyd Sundstøl har kommet lett til det.
Fra han etablerte Crusher International i 2005, gikk det ni år før han kunne ta ut lønn. Det var negativ egenkapital, og tap, tap, tap. Han har ikke tall på hvor mange ganger banken ville ta gården hans. I 2008 ble huset tatt av en storm, men han fikk ikke mer enn ti prosent av verdien fordi forsikringsselskapet mente han hadde spekulert i stormen. Dermed måtte trebarnsfamilien flytte inn hos hans foreldre.
Ribbet og alene
Bak tallene slet Sundstøl alene. Han bygde om knusemaskinen igjen og igjen. Han møtte motgang overalt, fikk nesten ingen oppdrag. Samtidig hadde han store helseproblemer og var nær ved å gi opp mange ganger.
– Det er ingen som kan forstå hvor tøft han har hatt det, sier broren Kenneth Sundstøl. Han driver eget entreprenørselskap, men leier ut seg og sine ansatte til broren i sommersesongen når etterspørselen er størst.
Det går ikke an å forklare, mener Lloyd Sundstøl selv.
– Det var så tungt så mange ganger. Man snakker ikke om sånt lenger. Men på det svarteste klamret jeg meg til gudstroen. Da var det bare Gud og jeg. Oss to. Ikke noen gudstjenester og halleluja og sånn. Jeg lå der ribbet som en høne, og regelrett krabbet på jordene fordi jeg hadde så mye smerter at jeg ikke klarte å gå. Da var Han det siste halmstrået.
Mest amerikaner
Han kom fra New York til Åmotsdal i Vest-Telemark som syvåring uten å kunne norsk. Fortsatt regner hans seg som mest amerikaner og trives godt med cowboyhatt.
– Jeg var alltid utenfor på skolen. Jeg var annerledes, selv om både mor og far var norske. Gründergenet har jeg fra morsslekten. Bestefar bygde kraftverk og åpnet butikk.
Han ble først snekker, men ødela ryggen og tok handelsskole. Deretter startet han sikkerhetsbyrå med vakt- og vektertjenester, som han to år senere solgte til Securitas. Noen få uker etter tok han et vaktoppdrag på et utested på Notodden.
Nav-er i 20 år
– Der begynte to av gjestene å slåss, og da jeg skulle skille dem, var det en av dem som bet meg til blods på siden av brystet. Det viste seg at han var narkoman, og bittet ga meg en infernalsk forgiftning, som holdt meg innlagt på sykehus i månedsvis, og jeg holdt på å dø flere ganger. Etter det var jeg dausjuk i flere år, med utmattelse og smerter, sier Sundstøl.
I over 20 år var han avhengig av Nav. Først i 2015 kunne han gi helt slipp på støtte fra det offentlige.
Etter hvert prøvde han seg på gården sin utenfor Notodden, først med storfe med sikte på kvalitetsbiff. Senere forsøkte han å dyrke opp jord som hadde ligget brakk i årtier, men steinene ødela raskt maskinene. Det var slik han fikk ideen om å rehabilitere gamle veier og stiftet Crusher International.
For godt til å være sant
Det er bare tre år siden det løsnet. Han sender ofte takk til Statens vegvesen i Rogaland, som viste ham tillit.
– De er tøffere vestlendingene. Å bygge vei på Jæren er det verste man kan gjøre i Norge. Der er det stein på stein, og granittkulesteiner overalt, det hardeste som finnes. Kan du bygge der, kan du bygge over alt i hele verden. Det har vi bevist ved at vi kan gnage i fjell. Men åtte av ti i vår bransje gir seg. Det er harde bud. Tillit må bygges jobb for jobb.
Nå ser Lloyd ingen grenser for hvor stort Crusher International kan bli.
– Potensialet er gigantisk. Mens konkurrentene skjærer opp asfalten og kjører den bort, får vi en total gjenbruk av veien. Vi flytter maskiner, ikke masse.
Han er stolt av metoden han har funnet opp, der hele veien brukes om igjen. Så røres massen sammen med miljøvennlig lignin fra Borregaard som gir feste.
– Den største utfordringen vår når vi skal ut og selge det vi kan, er at dette er for godt til å være sant. Vi gjør jobben på halve tiden og til halve kosten av konkurrentene.
Mange tårer
For to år siden kunne han og familien endelig flytte inn i nybygd hus der det gamle sto, mye takket være broren Kenneth og hans snekkerfirma.
– Hadde jeg ikke hatt med meg familien, hadde det ikke gått. Både foreldre og svigerforeldre har vært avgjørende støttespillere. Alle generasjoner har vært med, jeg er fortsatt gift med samme kone, og nå vil både datteren på 19 og sønnen på 15 bli med i selskapet. Det må bety at vi har bygd noe riktig. Men det er ingen selvfølge. Det har vært mange tårer. Det kunne fort gått helt annerledes, sier Lloyd stille. Ikke minst takker han kona som holdt ut.
Gladnyheter i kø
I fjor fikk han for første gang støtte fra Innovasjon Norge til utvikling av en ny maskin. Og endelig kunne han ta ut et skikkelig utbytte, betale ned på gjeld, og dra på USA-ferie med hele familien.
Helt slutt på hindringene er det ikke. I fjor opplevde han sabotasje på en av maskinene, som måtte seks uker på verksted, det var slått i stykker rør innvendig.
Han har fått flere hint om at noen har lyst til å kjøpe opp selskapet, men Sundstøl vil ikke selge. Nå vil han bygge og drive. Han skal ta med oppfinnelsen og maskinene sine ut av Norge, først til Sverige og så til USA.
Ny sjanse
– Men det er ennå masse å gjøre i Norge. For eksempel kan vi spare myndighetene for store beløp med tunneler. Når det ikke er plass i høyden til å legge nytt dekke, kan vi grave ned i fjellet, det tør ikke konkurrentene.
Med på laget har han blant annet en elektriker, en rørlegger, en møbelsnekker, en kirketjener og en barnevernspedagog. Alle er kjenninger fra Telemark.
– Det er gøy å gi noen en ny sjanse når en selv vet hvordan det er å gå på trynet. Mange trenger bare en ny vår for å blomstre.(Vilkår)
