Mandag kveld avlyste statsselskapet Nye Veier konkurransen om å bygge ny E39 fra Kristiansand vest til Mandal øst. Oppdraget var Nye Veiers hittil største med en ramme på 3,6 milliarder kroner.
Det var kun utenlandske selskaper som hadde gitt tilbud. Etter prekvalifiseringen var det to tilbydere igjen. Da satte Nye Veier strek. Nå skal den utlyses på nytt.
«Foreta en revurdering»
Ingrid Dahl Hovland, administrerende direktør i Nye Veier, sier hun i utgangspunktet opplevde stor interesse for E39-kontrakten.
–Men vi er nok i en situasjon nå med høy aktivitet i markedet med flere store oppdrag som både er i gang og som snart er klare for avgjørelse. Det er nok klart at det påvirker markedet. Det kan være noen av aktørene dermed må være litt mer selektive.
– Er det størrelsen på kontrakten som er utfordrende?
– Den er jo ikke så mye større enn Tvedestrand-Arendal, og den var det stort interesse for blant aktørene, så jeg tror ikke det. Samtidig må vi ta inn over oss at vi har fått for svak konkurranse på E39. Dermed må vi stanse opp og foreta en revurdering og se om vi skal gjøre det på en annen måte.
– For eksempel ved å dele opp kontrakten?
– Jeg har ikke lyst til å si mer enn at vi er i tenkeboksen og vil gå gjennom kontraktsstrategien opp mot dagens markedssituasjon og håper vi ikke mister for mye tid.
– Aktører DN har snakket med sier en høyesterettsdom tidligere i år sår tvil om store aktører kan inngi anbud sammen?
– Jeg har registrert at det har vært en diskusjon i bransjen om dette, men vår oppfatning er at det er flere muligheter enn begrensninger innen det lovverket som gjelder. Vi har jo tradisjoner for arbeidsfellesskap på store oppdrag og vi er også positive til dette fordi det kan øke løfteevnen totalt sett.
«Vi lot være»
Norges største entreprenør, Veidekke, la ikke inn noe tilbud på utbyggingen av en ny firefelts vei mellom Kristiansand og Mandal.
– Det skyldes flere årsaker. Timingen var for det første ikke helt optimal da vi har flere store anleggsprosjekter i gang, sier Helge Dieset, kommunikasjonssjef i Veidekke Entreprenør.
Han legger til at selskapet så på veiprosjektet mellom Kristiansand og Mandal.
– Vi vurderte et samarbeid med en norsk entreprenør, men vi lot være på grunn av Konkurransetilsynets signaler om at det ikke var greit i henhold til deres tolkning av arbeidsfellesskap, sier Dieset.
Han viser til at en høyesterettsdom i sommer vanskeliggjør bruk av arbeidsfellesskap og at næringen ikke har fått noen avklaring fra konkurransemyndighetene om fremtidig samarbeid om eksempelvis veiutbygging.
Nye Veier planlegger å legge ut konkurranse om utbygging av en veistrekning ved Trondheim som er beregnet vil koste rundt fire milliarder kroner.
Tidligere i denne måneden varslet Statens vegvesen at kontrakten for offentlig-privat samarbeid (OPS) for Sotrasambandet vil ligge på rundt ti milliarder kroner.
– Vil norske selskaper kunne bære slike kontrakter alene?
– Ikke med de summene, sier Dieset.
Bedt om tilsagn
Administrerende direktør i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, Kari Sandberg, understreker at de ønsker et marked som er tilrettelagt for norsk anleggsbransje.
– Vi ser jo at når vi begynner å få kontrakter på tre og fire milliarder kroner, så begynner det å bli ganske stort for mange av de norske aktørene. Det skal ikke være noen fordel å være norsk, men det skal ikke være noen ulempe heller, sier hun.
Sandberg legger til at Norge har en streng konkurranselov.
– Det er for så vidt helt greit, men vi skulle ønsket at Konkurransetilsynet kunne gitt forhåndstilsagn til prosjektsamarbeid. Det vil de ikke. Det er dermed en risiko for at aktører som samarbeider om større kontrakter kan få en reaksjon i etterkant. Det ville vært mye bedre om det var mulig å få forhåndstilsagn, sier Sandberg.
«Gir ikke tilsagn»
Konkurransedirektør Lars Sørgard i Konkurransetilsynet vil ikke gi noe forhåndstilsagn til prosjektsamarbeid for de store entreprenørene.
– Det er helt riktig. Vi gir ikke forhåndstilsagn for samarbeid mellom eksempelvis to entreprenører. Vi har de samme reglene som i resten av EU; det er forbudt dersom et samarbeid er konkurransebegrensende, sier Sørgard.
Han understreker at det er bedriftene selv som har ansvar for å holde seg på rett side av loven.
– Det er bra, for det fører til en bevisstgjøring i næringslivet knyttet til hvor grensene går.
– Betyr dette at dersom to entreprenører kunne tatt oppdraget hver for seg, men velger å samarbeide, så er det ulovlig?
– Ja, det er i utgangspunktet forbudt fordi det vil være bra for konkurransen dersom de byr hver for seg. Unntaket kan være dersom man kan dokumentere at et slikt samarbeid vil være bra for kunden. Men det skal en del til for å kunne bruke dette effektivitetsforsvaret, sier Sørgard.
– Hva tenker du om manglende norsk interesse for E39-kontrakten?
– Jeg ser Julie Brodtkorp i Maskinentreprenørenes Forbund sier kontrakten er for stor for norske enkeltaktører. Da vil det ikke være noe problem om to går sammen og byr på kontrakten, sier Sørgard.(Vilkår)
