2. august i fjor ble Oslofjordtunnelen stengt etter en brann i en semitrailer. Nødetatene måtte rykke ut til begge ender av tunnelen. Også denne gangen ble ingen skadet. Ulykken i august i fjor er blant de mange som har oppstått i den 7,3 kilometer lange tunnelen under Oslofjorden mellom Drøbak og Hurum. Senest for noen få uker siden skjedde en lignende ulykke i den bratte tunnelen som på det dypeste punktet ligger 134 meter under havet.

Som følge av de mange ulykkene har veimyndighetene vurdert enten å bygge en ny bro og stenge tunnelen – eller bygge ett nyt løp. I 2017 besluttet den forrige regjeringen det sistnevnte alternativet. Nå velger regjeringen å utsette dette og flere store veiprosjekter.

I mai lanserte Statens vegvesen 20 prioriterte veiprosjekter de neste seks årene og sendte forslaget til Samferdselsdepartementet. Øverst på toppen ble disse fire prosjektene satt som helt klare for oppstart:

  • E134 Oslofjordforbindelsen (Viken), til 5,83 milliarder kroner
  • E134 Røldal – Seljestad (Vestland), til 3,34 milliarder
  • E6 Megården – Mørsvikbotn (Nordland), til 10,27 milliarder
  • E16 Hylland – Slæen (Vestland), til 1,64 milliarder

– Dette er prosjekter som er klar til politisk behandling, sa veidirektør Ingrid Dahl Hovland i en pressemelding i mai.

Utsetter mange prosjekter

Nå har regjeringen valgt å utsette samtlige av de fire prosjektene samt Fellesprosjektet Vossebana/E16 Arna–Stanghelle i Vestland og E134 Saggrenda–Elgsjø i Viken.

«Med regjeringens budsjettforslag ligger det ikke an til at noen av disse vil bli startet opp i 2023. Det er heller ikke sett av midler til forebyggende arbeid. Videre fremdrift i prosjektene vil bli vurdert frem mot statsbudsjettet for 2024», understrekes det i Stortingsproposisjonen.

Videre understrekes det at det er heller ikke satt av midler til jernbanestrekningen Stokke–Sandefjord i 2023. Prosjektet Ringeriksbanen/ny E16 Skaret–Høgkastet–Hønefoss blir ikke videreført som et fellesprosjekt.

I budsjettfremlegget for 2023 foreslår regjeringen å tildele 39,5 milliarder kroner til veiformål. Det er en nedgang fra 2022-budsjettet på 376 millioner kroner. 33,4 milliarder kroner går til Statens vegvesen, mens 6,1 milliard kroner til Nye Veier og 19,4 millioner kroner til Vegtilsynet.

– Det er viktig at vi holder rasjonell fremdrift i både små og store prosjekter, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).
– Det er viktig at vi holder rasjonell fremdrift i både små og store prosjekter, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap). (Foto: Heiko Junge/NTB)

– Det vil fremdeles være høy aktivitet og det vil bli bygd veier i hele Norge. Vår viktigste oppgave er å fullføre de prosjektene som er startet opp. Det er viktig at vi holder rasjonell fremdrift i både små og store prosjekter, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i pressemelding.

Statsråden gjør også endringer i ansvarsforhold for enkelte store prosjekter som er under vurdering.

– Vi står i en situasjon med stramme økonomiske rammer. Samtidig ser vi at fordelene ved å bygge jernbane og vei som et fellesprosjekt er lavere enn antatt og vi mener det er viktig å samle jernbanekompetansen. Derfor velger vi å føre Ringeriksbanen tilbake til Bane Nor slik at det kan vurderes opp mot andre jernbaneprosjekter. Samtidig velger vi å legge veidelen inn i Nye Veiers ordinære portefølje slik at de kan vurderes opp mot andre veiprosjekter, sier Nygård.

– Dette er et meget stramt budsjett. Vi har hatt en flat bevilgning de siste tre årene, samtidig som prisveksten er høy innenfor drift, vedlikehold og utbygging. Når prisveksten må dekkes innenfor eksisterende rammer betyr det lavere aktivitet. Vi skal fortsatt prioritere å holde veiene åpne og trygge, sier veidirektør Ingrid Dahl Hovland.

Budsjettforslaget slår mest ut på investeringer på riksvei, som vil bli på rundt 10,2 milliarder kroner i Vegvesenets regi.

– Jeg forstår at dette vil være skuffende for veldig mange, sier veidirektør Ingrid Dahl Hovland om statsbudsjettet.
– Jeg forstår at dette vil være skuffende for veldig mange, sier veidirektør Ingrid Dahl Hovland om statsbudsjettet. (Foto: Terje Pedersen/NTB)

Dahl Hovland må se at Statens veivesenets investeringer reduseres med 2,6 milliarder i neste år.

– Dette er et meget stramt budsjett. Vi har hatt en flat bevilgning de siste tre årene, samtidig som prisveksten er høy innenfor drift, vedlikehold og utbygging. Når prisveksten må dekkes innenfor eksisterende rammer betyr det lavere aktivitet, sier Dahl Hovland i en pressemelding.

Hun legger til Statens vegvesen nå er pålagt å redusere investeringene kraftig.

– Jeg forstår at dette vil være skuffende for veldig mange. Men vi må forholde oss til realitetene, sier Hovland.

Bidrag til skipstunnel

Regjeringen stopper ikke skipstunnelprosjektet ved Stad og foreslår å bevilge 76 millioner til forberedende arbeid med prosjektet. Stad skipstunnel skal bli verdens første skipstunnel. Målet med tunnelen er å redusere risikoen for skipsulykker, ventetiden for skipsfart og legge til rette for mer sjøtransport av gods.

Oversiktsbilde over tunnelinngangen til Stad Skipstunnel i Moldefjorden som kan koste opp til fem milliarder kroner.
Oversiktsbilde over tunnelinngangen til Stad Skipstunnel i Moldefjorden som kan koste opp til fem milliarder kroner. (Foto: Illustrasjon: Kystverket/Snøhetta/Plomp)

Stortinget vedtok våren 2021 byggingen av skipstunnelen innenfor en kostnadsramme på 4090 millioner kroner. En oppdatert kostnads- og fremdriftsanalyse viser at man kan vente at kostnaden vil øke med rundt 23 prosent for byggingen av tunnelen. Det tilsvarer en økning på 940 millioner kroner.

– Det økte kostnadsanslaget er om lag det en kunne ventet med den kostnadsutviklingen vi har sett i anleggssektoren de siste åene. Vi vil nå ta en grundig gjennomgang av kostnadene i prosjektet, og komme tilbake til Stortinget med forslag om endringer i kostnads- og styringsramme for prosjektet, sier fiskeri- og havministeren, Bjørnar Selnes Sjæran (Ap) i en pressemelding.

«Bekymret for utsettelser»

At det strammes inn på offentlig pengebruk for å unngå høyere inflasjon, økte renter og en forlengelse av den vanskelige økonomiske situasjonen, møtes med forståelse i Entreprenørforeningen bygg og anlegg (EBA). Men foreningens administrerende direktør Kari Sandberg er kritisk til at det i særlig grad rammer bygge – og anleggsnæringen.

– Vi kan slå fast at prisøkningene og usikkerheten som har preget markedet i hele 2022 allerede har ført til et betydelig fall i aktiviteten i bygg- og anleggsnæringen, sier administrerende direktør Kari Sandberg i EBA.
– Vi kan slå fast at prisøkningene og usikkerheten som har preget markedet i hele 2022 allerede har ført til et betydelig fall i aktiviteten i bygg- og anleggsnæringen, sier administrerende direktør Kari Sandberg i EBA.

– Aktiviteten og kapasitetsutnyttelse i de fleste deler av bygg- og anleggsnæringen er god i dag, men denne situasjonen er basert på allerede igangsatte prosjekter, og en næring med lange ledetider. Om vi får en situasjon med moderat og kontrollert nedjustering av det samlede aktivitetsnivået, blir det særdeles viktig at politikerne forstår at et prosjekt har kommet svært langt, også lenge før spaden settes i jorden. Derfor er det så viktig at de gryteklare prosjektene får gå som planlagt, sier Sandberg.

Hun viser til en spørreundersøkelse foreningen har gjennomført blant sine medlemmer.

– 70 prosent svarer de allerede har fått stopp eller utsettelser i pågående kontrakter, og like mange er bekymret for utsettelser i kontrakter med oppstart innen våren 2023. Vi kan slå fast at prisøkningene og usikkerheten som har preget markedet i hele 2022 allerede har ført til et betydelig fall i aktiviteten i bygg- og anleggsnæringen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.