Mellom gårder og fjorden i Vestfoldkommunen bygges det tett og stort. Til sammenligning har Radisson Blu Oslo Plaza 676 rom og vil utvide med 300 til. Clarion Royal Christiania i Oslo får 850 rom og blir størst i Norge i 2015.
Men det blir knuslete sammenlignet med gigantutbyggingen stiftelsen Brunstad Konferansesenter nå starter i Stokke kommune i Vestfold. Anlegget til Brunstad Kristelige Menighet teller allerede 700 hytter og en møtesal med plass til 6800. Nå starter arbeidet med å bygge 1600 dobbeltrom. Når anlegget står ferdig i 2020 vil det ha kapasitet til å ta imot inntil 6000 i dobbelttom/hytte. Ingen andre enkeltanlegg i Europa har en slik kapasitet.
Ubalanse
Melsomvik med sine 1700 innbyggere får dermed nesten like mange hotellrom som det er i Stavanger i dag (nær 2500) og betydelig flere enn i Tromsø (1650 rom) og Kristiansand (nær 1800).
– Det har vært disharmoni i fasilitetene her. Møtesalen tar 6800 og kundene vil ha enkeltrom. Vi trenger flere konferanse- og messefasiliteter også, sier Ole Georg Nilsen, salgs- og markedssjef Oslofjord Conference Center. Selskapet eies av en håndfull menigheter rundt om i landet og leier anlegget av eieren, Stiftelsen Brunstad Konferansesenter.
– På rent kommersielle vilkår, understreker Nilsen.
– Det er et eget univers her. En egen by. Her bor alle på samme sted og får den sosiale rammen som store selskaper trenger, mener han og viser til at blant andre dagligvarekjeden Kiwi hadde 6000 mennesker her i pinsen i en «by» kledd i Kiwis grønnfarge.
– Det er også et lavprisprodukt i et høykostland. Vi tror vel ikke dette nødvendigvis kommer til å bli veldig lønnsomt isolert sett, og det er liten tvil om at folk som Petter A. Stordalen eller Arthur Buchardt aldri ville ha realisert dette. Men for oss er det også et spørsmål om å utnytte fasilitetene når ikke menigheten leier her. Og det er jo 80 prosent av året, sier Nilsen.
Vil bli utsolgt?
Store jord- og steinmasser skal flyttes, høyspentledninger og veikryss likeså. Campingplassen skal bort og erstattes med 1600 hotellrom som kan slås sammen to og to til leiligheter. I tillegg kommer messefasiliteter og idrettshall. Samlet prislapp blir trolig nærmere to milliarder kroner. Vel to tredeler av dette skal finansieres ved at menighetens medlemmer kjøper bruksrett til leilighetene. Når de ikke brukes, kan stiftelsen leie dem ut til konferanseselskapet. Eierne av bruksrettene får ingenting i leie – alt går til menigheten.
– Bruksrettene planlegges etter en timesharemodell som gjør at flere kan ha tilgang til samme boenhet på ulike arrangementer. Detaljene er ikke på plass ennå, men avtalene vil gjelde livet ut for bruksrettshaveren, sier Tore Aslaksen, daglig leder for stiftelsen.
Bruksrettene går altså dermed ikke i arv og tilfaller stiftelsen hvis eieren går bort.
– Interessentlisten tilsier at prosjektet vil bli utsolgt så snart vi er klare for å skrive avtaler, mener Aslaksen.
Det er et eget univers her. En egen by Ole Georg Nilsen, salgs- og markedssjef i Oslofjord Conference Center
Det har vært motstand lokalt mot gigantprosjektet. Frykten har gått på at lille Melsomvik blir en ghetto av Smiths Venner som presser ut lokalbefolkningen. Men kommunestyret i Stokke vedtok planene i mai i år med stort flertall. I reiselivsnæringen har det også vært skeptikere, blant annet til mulig konkurransevridning. For på Brunstad er det utvekslingsungdom fra menigheter over hele verden som jobber gratis.
– Det er vel rundt 50 ungdommer her nå på utveksling. De bidrar noe med enkelt vedlikehold og ellers i forbindelse med menighetens egne arrangementer. Men det koster jo også å ha dem her. Vi driver primært Oslofjord på vanlige vilkår og er nå 18 ansatte i selskapet. På de store arrangementene leier vi inn inntil 500 personer, inkludert folk fra Brunstad Kristelige Menighet, til markedspriser, sier Nilsen.
– Vi mener modellen vår ikke er konkurransevridende. Det måtte i så fall være dersom stiftelsen belaster oss med for lav leie, noe jeg mener den ikke gjør. Og ser du deg rundt i Europa betyr slike anlegg mye for samfunnsregnskapet selv om de isolert sett ofte ikke er lønnsomme. Det blir litt som Operaen i Oslo bare at det er Brunstadmenighetens medlemmer som har skaffet kapitalen og ikke det offentlige, legger han til.
Nilsen og Aslaksen legger ikke skjul på at dette er et risikoprosjekt. Det har de også fått bekreftet av analysen laget av Ola Gaute Aas Askheim i Opinion Perduco. Den viser nemlig at konsernledelsen i Norges største bedrifter i liten grad ser verdien av å samle alle ansatte på ett sted.
–Den holdningen kan i verste fall true vår eksistens. Det kan virke som om dette er noe som rett og slett mangler i norsk bedriftskultur. I utenlandske selskaper er kulturen for å samle alle og skape et lag mye sterkere. Det gjør at vi har tro på å kunne bli ledende i dette markedet i Nord-Europa. Nå får vi fasilitetene. Vi blir helt unike i europeisk sammenheng. Så er bare spørsmålet om vi klarer å lykkes i markedet, sier Nilsen.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.