Det ble satt klimarekord på Hawaii i helgen. Det ble målt rekordhøy konsentrasjon av CO2 i atmosfæren – 400 ppm (parts per million).

Veksten i CO2-konsentrasjonen har vært sterk, så rekorden var ventet. Et like høyt CO2-nivå ble dessuten målt på Svalbard i mars ifjor av Norsk institutt for luftforskning uten at det fikk like stor oppmerksomhet som rekorden på Hawaii i helgen.

Målingene på Hawaii har pågått siden 1958. Den gang var veksten i konsentrasjonen på 0,7 ppm per år. De siste ti årene har den vært på 2,1 ppm per år. Kraftig global vekst i CO2-utslippene gir rask stigning i CO2-konsentrasjonen. Det førindustrielle nivået var på 280 ppm. Nå ligger konsentrasjonen 40 prosent høyere. Så høyt har ikke CO2-nivået vært så lenge menneskene har eksistert.

Men når CO2-nivået stiger så raskt, hvorfor stiger ikke temperaturen lenger?

Den globale oppvarmingen har kanskje tatt en pause. Men det har sannelig også den globale klimapolitikken gjort

Verdens meteorologiorganisasjon slo tidligere denne måneden fast at 2012 var et av de tolv varmeste årene som er registrert. De andre elleve er alle år fra og med 1998 unntatt 1999, 2000 og 2008. Men det er ikke slik at temperaturen stiger rett opp. Tvert imot har den flatet ut og vært stabilt rekordhøy. Svingningene fra år til år er store, som grafikken viser. Men regnet som gjennomsnitt over fem år, har temperaturen ligget flatt det siste tiåret. Og i vinter justerte britiske svaret på Meteorologisk institutt – Met Office – ned sin temperaturprognose for de neste fem årene.

Klimaforskernes modeller tydet på at temperaturen skulle fortsatt å stige. Men selv om temperaturen ikke gjør det, er ikke modellene nødvendigvis gale. Klimaforskerne har ikke hevdet at oppvarmingen vil skje jevnt. Den kan ta pauser. Akkurat som en kald maidag ikke betyr at sommeren er avlyst, betyr ikke en pause i temperaturstigningen at klimaproblemet er gått over.

Likevel har klimaforskerne fått noe å svare for. Noen helt klar konklusjon om hvorfor temperaturen ikke stiger lenger, har forskerne ikke. Det kan handle om naturlige variasjoner. En del av forkl#229en kan også være veksten i asiatisk industri og utslipp av andre type forurensning som midlertidig demper oppvarmingen.

En viktig del av forkl#229en kan være at mer av temperaturøkningen er tatt opp av havet. Temperaturen i de øvre vannlagene har ikke økt noe særlig de siste årene. Men den har fortsatt å stige lenger nede i havet. Mer vind kan ha bidratt til å dra mer av den ekstra energien ned på dypere vann.

En av de store usikkerhetene i klimaforskningen er hvor sensitivt klimaet er. Hvor stor temperaturøkning vil en gitt CO2-mengde i atmosfæren gi? Den usikkerheten er en av grunnene til at FNs klimapanel har et såpass stort spenn i sitt temperaturvarsel. I forrige rapport, som kom i 2007, ble det anslått at en dobling av CO2-nivået vil gi en temperaturstigning på mellom 1,1 og 6,4 grader i dette århundret. I den nye rapporten, som kommer i september, er forskerne sikrere enn før på at riktig svar ligger rundt tre grader.

Foreløpig upublisert forskning fra Universitetet i Oslo drar i retning av at klimaet «tåler mer» og at to grader er mest sannsynlig. Andre studier konkluderer annerledes.

I København i 2009 ble verdens ledere enige om et mål om å holde den globale oppvarmingen under to grader. Foreløpig styrer de, ifølge Det internasjonale energibyrået, mer i retning av en temperaturstigning på seks grader i 2100.

Den globale oppvarmingen har kanskje tatt en pause. Men det har sannelig også den globale klimapolitikken gjort. Politikerne er allerede sent ut. Så selv om klimaet skulle vise seg å tåle litt mer enn tidligere antatt, har politikerne altså egentlig ikke fått noe ekstra tid.

Den tiden har de forlengst brukt opp.

Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.
Følg @kjetilba på Twitter

Les også: Varmeste Svalbard på 1800 år
Veksten er problemet i verden
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.