– Det er flere skatere jeg vet om som kan dra hjem for å skifte om de føler at de har på feil antrekk, forteller Petter Sydhagen (30).

– Vi er forfengelige som faen.

Det er en glohet sommerdag på trappene utenfor Oslo rådhus. I ly av solparaplyer står en større gruppe japanske turister og skuer utover et hav av unge menn i bar overkropp, på brett. Turistene filmer skaterne som filmer hverandre som bykser over «bøtta», en grønn metallsøppelkasse på det finslipte granittunderlaget. Myke trafikanter viker når skaterne fra kompisgjengen Herotic øver inn trikset fakie bigspin/heelflip – brettet roterer rundt sin egen vertikale og horisontale akse, samtidig som skaterne snur seg 180 grader i luften før de er tilbake på brettet.

De har kort hår, gullkjeder, enkle strektatoveringer fra ett eller annet vorspiel og ryggsekker fulle av pils, naturvin – og klesskift.

– Sånn offisielt er vi ikke forfengelige, roper en av dem i protest.

– Nei, vi er ikke offisielt forfengelige, det skal se ut som om vi ikke har prøvd, svarer Sydhagen.

Nei, vi er ikke offisielt forfengelige, det skal se ut som om vi ikke har prøvd
Petter Sydhagen – skater i Herotic
Flyr. Jonathan Drab ser Fartein Bjørge hoppe over «bøtta» utenfor Oslo rådhus. Ifølge filmskaper Per Christian Løvås har Oslos skatere hoppet over søppelkasser ved rådhuset siden begynnelsen av 1990-tallet.
Solflukt. Vittorio Brisigotti i solveggen foran Oslo rådhus.
I luften. Petter Sydhagen over rød marmor i Bård Breiviks skulpturpark på Tøyen.

– Men i sannhet prøver vi vel jævlig hardt, supplerer Henrik Lund (29).

På nyåret ble gjengen kontaktet av konseptbutikken F5 i Oslo, som ville samarbeide om en kleskolleksjon. Etter fem måneder med møter og produksjon var den første kolleksjonen ferdig i slutten av juni: langermede pikétrøyer, hettegensere og t-skjorter i grønt, gult og blått, samt tennissokker. Alle med påskriften «Herotic» og en delfinlogo.

I september slipper F5 og Herotic en høstkolleksjon, med tekniske vindjakker og bukser laget for norsk høstvær.

– Vi ønsket en stilig, men uhøytidelig look på plaggene. Vi ville ha farger og leken logo for å representere oss selv gjennom merket. Delfinen dukket tidlig opp. De er både stilige og utrolig lekne og sosiale vesener. Delfiner surfer på bølger med kompisene sine, ikke fordi det har en spesiell funksjon, men fordi det er gøy. Akkurat sånn som oss, sier Lund.

Brettets underside. Herotic-gjengen valgte delfiner som sitt symbol. – Delfiner surfer på bølger med kompisene sine, ikke fordi det har en spesiell funksjon, men fordi det er gøy. Akkurat sånn som oss, sier Henrik Lund.
Høyt nivå. Om noen i gjengen prøver på et triks, forteller Henrik Lund, vet han «hvor utfordrende akkurat det trikset er for dem individuelt». – Når kompiser lander triks de har jobbet for, får også jeg en boost av gledesrus.

På nett

De rundt 30 guttene i Herotic kommer fra ulike skatemiljøer i hele landet og har skatet i 15–20 år alle sammen, på tross av at de er i midten eller slutten av 20-årene. De deler interessen for streetskating, hvor triksene gjøres over rekkverk, søppelkasser og benker heller enn i tilrettelagte skateparker og på ramper.

Gjengen teller én glassmester, én geolog, én filosof, to miljøarbeidere, én sykepleier, én spillutvikler, én sosiolog, én journalist, et knippe studenter, én interaksjonsdesigner, to lærere. Og to av Nordens beste skatere.

Karsten Kleppan (28) og Magnus Bordewick (24) har skatet på fulltid i henholdsvis tre og ett år, for de globale lagene til Nike og Adidas. Kleppan er dessuten på det norske landslaget, og kan bli historisk om han kvalifiserer seg til OL i Tokyo 2020, hvor brettsporten debuterer som egen gren.

Samtidig har Kleppan og Bordewick henholdsvis drøyt 31.000 og snaut 24.000 følgere på Instagram, som for dem fungerer som en kontinuerlig teaser til fansen før de skal lansere en part på Youtube – en kort, selvstendig film hvor en streetskater gjør triks på ulike steder. Der andre skatere viser triksene sine på ramper i konkurranser, produserer en streetskater parts.

– Skatere er opptatt av det estetiske, vi leter konstant etter kule steder hvor vi kan filme parts, forteller Karsten Kleppan.

Tidlig krøkes. Det første brettet proff- og landslagsskater Karsten Kleppan skatet på, var morens gule banana board som hun brukte som fremkomstmiddel på 1970-tallet.
På hjemmebane. Fra femteklasse tok Magnus Bordewick – som nå skater for Adidas – daglig t-banen fra Tveita til rådhuset for å skate etter skolen. – Jeg hadde en god time på rådhuset før jeg måtte hjem til middag.

– Det handler om arkitektur og materialer, at det skal se bra ut. Jeg vil heller filme et triks på en benk som ser kul ut, enn å bruke en «perfekt» benk i en skatepark som er laget for skating.

Det seneste året har Bordewick vært mer på reise med laget til Adidas Global enn han har vært hjemme. Høsten skal han tilbringe i São Paulo, Montreal og Paris – sportsgiganten har tre filmfotografer som følger laget verden rundt. Bordewick forteller at de fleste proffskatere gir ut en part annethvert år.

– De er som regel på to til fem minutter og viser ulike triks med en slags dramaturgisk oppbygning. Om man kommer hjem fra en skatetur på to uker med fem gode klipp på to til tre sekunder, så er det faktisk dritbra, forteller Bordewick.

Han føler at han har større frihet til å gjøre «tullete triks» på Instagram – men parts til dvd-er og nett tar han mer seriøst.

– Det er nok ikke så ulikt fra å utgi en plate: Du vet at alle som er interessert, kommer til å bedømme deg ut ifra hva du gjør her, og hvordan alt fra trick- og spot-valg til musikk er satt sammen til en slags helhet.

I svevet. Fra venstre Oskar Galewicz, Henrik Lund, Karsten Kleppan, Pål Edvartsen og Mikkel Bladt.
Glitrende. Proffskater Karsten Kleppan i badevannet på Frysja i Oslo.
Tauet. Herotic-guttene slenger seg i vannet fra et tau festet til tretoppen på badestedet Frysja ved Akerselva.

Blikk på byen

Det er 19 minutter til ølsalget stenger. Herotic-gjengen slenger seg målbevisst på syklene fra rådhuset mot nærmeste utsalg. De er mange nok til å lage en kø som strekker seg til enden av butikken. Med fem minutters margin er innkjøpet gjort, og de fortsetter mot baksiden av Akershus festning, til stedet de omtaler som fargespotten.

Plassen består av et bredt fortau med et titall lave benker i hele regnbuespekteret. At benkene er armert med beskyttende stålkanter, tolker Petter Sydhagen som en barmhjertig, men sjelden invitasjon fra skaperne bak plassen til byens skatere.

Sammenlignet med skatebyer som Paris, Los Angeles og Barcelona, er Oslo mer som en hullete Jarlsberg-ost. Der europeere og amerikanere flotter seg med åpne byrom, kilometer på kilometer med jevne betongbenker langs strandpromenader og marmorbelagte plazas, er Oslo full av brostein og grov asfalt.

– Oslo som skateby er ganske røff og vanskelig å skate. Det hender det kommer folk fra utlandet som vil teste ut spotene våre. Som regel gir de opp og hevder at byen er uskatebar, sier Per Christian «Pekka» Løvås (29), som har laget skatefilmene «Firetre», «Tigerstaden» og «Rådhuset».

Oslo som skateby er ganske røff og vanskelig å skate
Per Christian Løvås – filmskaper og skater i Herotic

– Uten en sykt dedikert og dyktig filmer som Pekka, ville nok ikke gjengen vår vært like god. Adidas oppdaget meg gjennom filmene hans. Han har motivert hele gjengen til å bli bedre og jobbe hardere, forteller Magnus Bordewick.

Provisorisk. Noen har laget et provisorisk hopp utenfor Oslo rådhus.
Ryggstøtte. En Herotic-skater hviler mellom slagene.
Filmer i fart. – Om de jeg filmer, hopper opp på en fortauskant, må jeg følge etter og gjøre det med kamera i hånden, forteller filmskaper Per Christian Løvås.

Surre rundt

Karsten Kleppan tviler på at det er noen som har surret like mye rundt i Oslos gater som Herotic-gjengen. En tommelfingerregel, og et krav fra filmskaper Løvås, er at man unngår å bruke steder som allerede er benyttet i andre parts.

– Vi finkjemmer byen hver gang vi er ute på sykkel og skateboard. Vi ser etter spennende arkitektur, jevne overflater og steder vi kan gjøre triks på, som trapper, benker og rekkverk. Det beste er hardt og glatt underlag som marmor, da kan man bare skli bortover om man faller, sier Karsten Kleppan.

Vi ser etter spennende arkitektur, jevne overflater og steder vi kan gjøre triks på, som trapper, benker og rekkverk
Karsten Kleppan – skater i Herotic

Magnus Bordewick har lister over steder han vil filme i Oslo og utland. Han leser fra notatene på telefonen sin: «Skate over rail i bakgård ved Sannergata, frontside flip, husk å fikse crack.» Fikse crack?

– Ja, den railen, trappegelenderet jeg vil skate på, har et hakk i underlaget foran som gjør det vanskelig å skate der. Da må du enten hoppe tidligere eller fylle hullet med kjemisk metall, sier Bordewick.

Han forteller at det ikke er uvanlig å utføre «litt bygningsarbeid» med kjemisk metall, vinkelsliper eller betong for å perfeksjonere en spot.

– Det har hendt at folk for eksempel har saget av toppdelen av et gelender for å gjøre det litt lavere, eller filt ned ting som stikker opp eller kan være i veien. Alle driver litt med det, men vi prøver jo selvfølgelig å gjøre det så det ikke skaper noe problem for andre.

Riktige sko

Herotic skal videre for kvelden. Ølboksene samles i en plastpose, t-skjortene finner veien tilbake til overkroppene, og brettene spennes fast på ryggsekker og bagasjebrett før kompaniet trår i takt mot Mølla, gjengens sosiale omdreiningspunkt mellom Alexander Kiellands plass og Grünerløkka.

På en åpen slette mellom Wallmans salonger, høyblokker, en fotballbane og skatepark, har Herotic funnet sitt chambre séparée. Her kan de skate, drikke øl og høre uforstyrret på technomusikk fra trådløse mobilhøyttalere.

Gutta. Pizza og pils på Herotics hengested mellom Alexander Kiellands plass og Grünerløkka.
Kos og klem. – Tonen i Herotic er veldig langt unna garderobeprat, forteller skater Henrik Lund. Her klemmer Eirik Ballo og Vittorio Brisigotti.

Magnus Bordewick ankommer en stund etter de andre, han har vært hjemom for å skifte til varmere tøy. Når han skater, sverger han alltid til ankelhøye sneakers. Da Adidas tok favorittskoen til Bordewick ut av produksjon, svarte han med å bestille restlageret deres på 60 par hjem til seg. Nå har han sko overalt i leiligheten på 30 kvadratmeter.

– Det er det samme som med brett, når du først finner en modell du trives med, så fortsetter du gjerne å bruke den. Jeg foretrekker sko som er ankelhøye og med gummitupp. Har man samme sko og brett hver gang, er det lettere å vite akkurat hvordan skoene skal treffe brettet for at triksene skal funke, sier Bordewick.

*

Vilkår