I kjølvannet av annen verdenskrig tok det ikke lang tid før man fant nye kamper å kjempe. Et eksempel er racet mellom USA og Sovjetunionen om hvilken nasjon som først ville klare å sende folk til månen.

Startskuddet gikk i 1957, da sistnevnte for første gang i historien kunne melde om en suksessrik oppskytning av en satellitt, nemlig «Sputnik 1». USAs daværende president Dwight D. Eisenhower sendte sine gratulasjoner, men bak teppet var det liten tvil om at amerikanerne – og deres romfartsetat Nasa – ergret seg over sovjeternes 1–0.

Moonwalk

Et tiår senere, da «Apollo 11» landet på en av månens ruglete, grå sletter, var USAs seier likevel i boks. Samtidig serverte astronaut Neil Armstrong det velkjente sitatet: «Et lite steg for et menneske, et stort sprang for menneskeheten».

Siden da har Nasa stadig latt folk få spasere på månen, sendt roboter for å utforske Venus og Mars, og romsonder til ufattelig fjerntliggende himmelstrøk.

Hei, verden. Apollo 9-pilot Dave Scott titter ut av luken for å teste et romdraktsystem i 1969.
Fotspor. Buzz Aldrins fotspor skal visstnok være like tydelige i dag som i 1969, ettersom det verken finnes luft eller regn på månen.

På innsiden

Når den aller første måneferden har 60-årsjubileum i 2019, er 400 eksklusive bilder fra Nasas enorme arkiv blitt samlet i bokform.

I tillegg til fotografier av romskip, astronauter, og planeter, preges «The Nasa Archives: 60 years in Space» også av innsideinformasjon fra blant andre etatens tidligere sjefhistoriker, Roger Launius, som tegner et tydelig bilde av kompleksiteten ved romferd.

*

Vilkår