Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

- Skremt av dyrisk seksualitet

Tekst

Amerikanere elsker det - men dyrisk, aggressiv seksualitet i svart musikk er ikke noe for nordmenn.

Det mener musikkanmelder Audun Vinger.

Hiphop og R’n’B har i mange år dominert salgslistene i USA, og er synonymt med popmusikk "over there". Det er ikke like lett å selge i Norge.

- Det er ingen tvil om at det er en annen popmusikkultur i Europa og Norge enn det er i USA, men jeg tror ikke svart musikk er like upopulært som det kanskje fremstår på salgs- og radiolistene, sier Øyvind Holmboe Basmo, produktsjef i Sony Music, til D2.no.

Musikkanmelder Audun Vinger peker på det seksuelle aspektet som en av flere grunner til at denne musikken slår dårligere an her.

- Mange blir litt skremt av moderne hiphop og R’n’B og foretrekker ideen om den ”undertrykte sorte mann”. De har kanskje blitt litt skuffet over hiphop-stereotypen, som oppfattes som veldig macho, overstyrt og karikert, forklarer Audun Vinger.


 
Da blir artister som norgesaktuelle Raphael Saadiq mye tryggere og lettere å forholde seg til, med sin retroinspirerte soulmusikk.

- Det er ikke vulgært, og man har ikke den dyriske, aggressive seksualiteten man finner i mye annen sort musikk. Dyrisk, aggressiv seksualitet - det er ikke noe for nordmenn, bemerker Vinger.

- Hvorfor tror du det er lettere å selge svart musikk til et hvitt publikum når den spiller på retro-aspektet? Her i Norge selger for eksempel amerikanske superstjerner som Ne-Yo, Young Jeezy og Rick Ross svært dårlig.

Raphael Saadiq har et svar på hvorfor nordmenn ikke "forstår" endel av den svarte musikken.

- Tematikken i for eksempel såkalt gangster-rap gir lite mening for et norsk publikum. Norge er trygt og godt, og utrolig fredelig. Dere har frisk luft og folk har det bra her, sier Raphael Saadiq.

I et intervju med D2.no gir Saadiq et spark til de amerikanske myndighetene, som han mener har skylden for den vanskelige situasjonen.

- De har skylden i det meste av de sosiale problemene mange sorte sliter med, som for eksempel dop, vold, arbeidsløshet og fattigdom, sier han til D2.no.

Les også: "Ekte" kalkulering

Kredd eller kommers
Vanlig mainstream r’n’b har ikke noe godt fotfeste i Norge, og heller ingen stor fanbase mener Gisle Stokland, redaktør for musikk- og underholdnings nettstedet 730.no til D2.no.

- Dersom denne type musikk skal slå an må det legge seg mot ytterpunktene: enten veldig pop og kommersielt, som for eksempel Beyoncé, eller helt i den andre enden av skalaen, der du finner artister som Raphael Saadiq og Outkast, som baser seg på det mer eksperimentelle og sære, gjerne med en retorinspirasjon, sier Stokland til D2.no.

 


Appellerer til "rockere"
Vinger peker på at mange mer tradisjonelle rocke-folk gjerne omfavner denne type retroinspirert svart musikk, til fordel for moderne hiphop og R'n'B.

- Det slår nok an hos denne gruppen mye på grunn av det historiske aspektet, på grunn av det tighte soundet med ordentlige instrumenter, og fordi det låter litt ”live” og uprodusert. I tillegg gir det en følelse av å være veldig ”ekte” og realt, kontra det overfladiske og moderne som til enhver omgir oss, forklarer Vinger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.