Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Sweet home Østerdalen

Tekst

Verdens ekstremsportere kan ikke få nok av Sweet Protection. Kameratgjengen bak kan ikke få nok av Trysil.

Grønt og truende reiser Trysilfjellet seg over Østerdalen. Gresskledde alpinløyper er en påminnelse om tøværet som sist vinter forvandlet europeiske alpinanlegg til gjørmehull. Katastrofen gjorde at utstyrsgiganter som Salomon og Rossignol så omsetningen stupe med anslagsvis 30 prosent. Ingen tør tenke på konsekvensene hvis denne vinteren skulle bli likedan.

Ingen andre enn en gjeng råtasser i Trysil.

Daglig leder Atle Enberget i Sweet Protection har brukt sju år på å finpusse produkter og markedsføring på hjemmebane i Norge.

Daglig leder Atle Enberget i Sweet Protection har brukt sju år på å finpusse produkter og markedsføring på hjemmebane i Norge.


BÆRE ELLER BRISTE. - Vi har ikke hatt baller som er store nok, sier Atle Enberget.

Ikledd tettsittende bukser, heldekkende briller og selvbevisst hårklipp ser Sweet Protections daglige leder på ingen måte ut som noe du forventer å finne i en garasje i Innbygda, Trysil. Det gjør heller ikke ski- og padlehjelmene som fyller veggene rundt ham. De futuristiske karbonskallene i sterke farger står i skarp kontrast til rekken av trauste husbankhus utenfor vinduet. Men skinnet bedrar. Både Enberget og selskapet Sweet Protection er oppfostret dypt inne i de østerdalske skoger. Og er klare for å erobre verden.

- Vinteren blir ekstremt spennende.

Til tross for et mildt fjorår doblet Sweet omsetningen for sjette året på rad. For første gang gikk selskapet også i solid pluss.

- Nå girer vi opp, tar med oss et sterkt merkenavn og går ut i verden.

Konkurrentene har all grunn til å lytte. Kameratgjengen bak Sweet har ikke bare utviklet et produkt ingen egentlig ville ha på et sted de færreste vil bo. De har også lykkes bedre enn noen skulle trodd.

For et par år siden flyttet tryslingen Ståle N. Møller sammen med samboer og designerkollega Marianne Abry tilbake til Østerdalen og "Norges mest spennende jobber" hos Sweet. -Om jeg har blitt trysling for godt? Det tar 13 generasjoner, sier Abry.

For et par år siden flyttet tryslingen Ståle N. Møller sammen med samboer og designerkollega Marianne Abry tilbake til Østerdalen og "Norges mest spennende jobber" hos Sweet. -Om jeg har blitt trysling for godt? Det tar 13 generasjoner, sier Abry.


SWEET SENSATION. Noen ganger blir ord fattige. Som når du nettopp har sluppet deg utfor et elvestryk og sitter skjelvende i kajakken med hjertet hamrende mot våtdrakten. Eller når melkesyre pumper gjennom hysterisk lykkelige lår etter vinterens beste pudderdag. «Sweet», sier verdens ekstremsportsutøvere i slike situasjoner. Og vekker stadig oftere assosiasjoner til banebrytende hjelmer og teknisk bekledning fra lille Norge.

- Da vi kom på markedet i år 2002, gikk hjelm fra å være noe mamma tvang deg til å bruke til å bli en naturlig del av antrekket. I dag er beskyttelsesutstyr en like selvfølgelig del av imaget som alpinbriller og skallbekledning, sier Enberget.

Samtidig er «Designed in Trysil» blitt et begrep i internasjonal ekstremsport.

KLOVN I KAJAKK. Ingrediensene i Sweets suksessformel er alle dyrket frem oppunder Trysilfjellet. I landets største alpinanlegg og elvene nedenfor satte en kameratgjeng rundt årtusenskiftet liv og helse på spill med padleårer og telemarksski. Så vilt gikk det for seg at de til slutt innså sitt eget beste.

- Vi trengte beskyttelse, sier Erik Martinsen.

Ennå går det gjetord om hans hasardiøse stunt nedover flomstore fjellelver. Sjokkerte tilskuere slo fast at «det kommer til å gå galt til slutt». De kunne ikke tatt mer feil.

- Det var ønsket om et radikalt nytt design som drev oss inn i garasjen, sier Martinsen.

Han er ansvarlig for å følge opp Sweets internasjonale stall av sponsede skikjørere og padlere fra hele verden:

- Vi irriterte oss over måten hjelmene var formgitt på. Hvorfor måtte man se ut som en klovn for å beskytte hodet?

Kameratgjengen fra Trysil ga seg ikke før de hadde revolusjonert internasjonal elvepadlesport. Ikke engang, men to.

PRISDRYSS. Først ble grensene for elvepadling sprengt: Der man tidligere hadde holdt seg til småstryk, ble nå store fosser erobret. Deretter introduserte de en ny generasjon hjelmer lagd av høyteknologiske materialer de fleste forbandt med Formel 1. Med halvert volum, radikalt lavere vekt og råere utseende enn alt annet på markedet ble Sweet et begrep fra første dag.

Spådommene om Erik Martinsens snarlige havari var snart erstattet av et prisdryss uten sidestykke i norsk designhistorie. På merittlisten står Merket for god design, Hedersprisen for god design, utmerkelsen «Det beste innen norsk design» og NHOs nyskapningspris. Da Sweet i 2002 stakk av med prestisjeprisen «Sport Accessories Award» under den europeiske gigantmessen ISPO, lå verden for tryslingenes føtter.

STJERNESMELL. - I hjelmverdenen er Sweet en bitte liten hjørnekafé, konstaterer sjefdesigner Ståle N. Møller:

- Til gjengjeld skal vi være den stiligste av dem alle. Et referansepunkt for røkla.

Men ambisjonene har en høy pris. I Sweets korte historie huskes 2004 som annus horribilis. Dengang hadde de glade amatører investert tusenvis av arbeidstimer og millioner av kroner i utviklingen av skihjelmen Trooper. Alle tester var bestått. Alle detaljer pirket på. Men idet nyvinningen nådde butikkene, ble en uvesentlig svakhet i skallet oppdaget. Dager senere var samtlige 512 hjelmer trukket tilbake. Sweet var påført et milliontap.

- Å trekke hjelmene var et enkelt valg. Verre var det å takle at noen trodde det var et markedsføringsstunt, sier Enberget.

Gitt at Sweet opererer med markedets høyeste utsalgspriser og lengste ventelister er det fullt mulig å se hvordan ideen oppsto.

- Det ligger et paradoks her. Vi utvikler markedets beste produkter i en voldsom fart. Samtidig skal vi selge det samme utstyret så sakte og skikkelig som mulig, sier Enberget.

En del av Sweets markedsføringsstrategi er å "plassere riktig hjelm på riktig hode". En av de viktigste maskotene er stjerneskuddet Per Kristian "PK" Hunder, som er hedret med et bagrenset antall hjelmer med påskriften "Go PK".

En del av Sweets markedsføringsstrategi er å "plassere riktig hjelm på riktig hode". En av de viktigste maskotene er stjerneskuddet Per Kristian "PK" Hunder, som er hedret med et bagrenset antall hjelmer med påskriften "Go PK".


VENN I NØDEN. Da Trysil-ordfører Ole Martin Norderhaug stakk hodet innom Sweet-lokalene i 2004, ble han møtt med en overstrømmende velkomst.

- De ville låne varebilen min, minnes han.

Det dreide seg om en ukestur. Til München. Sweet-gjengen hadde lagt ned en kvart million kroner og måneders arbeidsinnsats for å delta på en gigantisk messe som samlet alle viktige kunder på kontinentet. Da avreisedagen opprant, viste det seg at ingen hadde tenkt på transporten.

- Jeg kunne jo ikke si nei, sier Norderhaug

Dessverre for den barmhjertige: Utakk er verdens lønn. Få måneder senere var Sweets produksjon flyttet ut av bygda.

- Når man produserer komponenter i Norge, må man nesten til en annen planet for å kunne gjøre det dyrere. Valget sto mellom å bygge vår egen fabrikk i Trysil, eller sette bort produksjonen for å konsentrere oss om det vi er gode på, sier sjefdesigner Ståle N. Møller.

I dag produseres Sweet-komponenter i Italia. Plagg og hjelmer sys og monteres i Ungarn og Tsjekkia. Fra hovedkontoret i Trysil styres all produktutvikling, salg og markedsføring. Samt kvalitetstesting.

Hvert eneste av de 50.000 produktene som det raskt voksende imperiet kverner ut årlig, fraktes den lange veien tur-retur Innbygda. Enhver bedriftsøkonom med respekt for seg selv ville anbefalt å kutte et par svinger i den kronglete logistikken.

- Å flytte hovedkvarteret er uaktuelt. I Trysil har vi verdens beste testlaboratorium rett utenfor døren i form av elv og skianlegg. Veien til verdens ledende ekstremsportsutøvere er kort. Og du verden så mye man får gjort når man opprettholder et urbant tempo på et sted som Trysil, sier sjefdesigner Møller.

- Sweets viktigste konkurransefortrinn er ballasten vår fra miljøene vi selv henvender oss mot. Vi er fortsatt ofte i elven og på fjellet selv. Som alle markedsledere er vi helt avhengige av å nyte respekt hos de mest kravstore utøverne, sier Engberget.

I Sweets tilfelle er den mest kresne av dem alle representert i styret.

Sweet Protection gjør all produkttesting i egen garasje. Her er arbeidsantrekket.

Sweet Protection gjør all produkttesting i egen garasje. Her er arbeidsantrekket.


HARD KJERNE. Snowboardmerket Burton har funnet sin maskot i vidunderbarnet Shaun White. Surfeselskapet Quiksilver dyrker ikonet Kelly Slater. Sweet har Terje Håkonsen.

Å stille med snowboardsportens svar på Sondre Norheim som teamkjører og storinvestor oppveier et hvilket som helst markedsføringsbudsjett. Sweet har aldri hatt noe.

- Vi reklamerer ved å plassere de riktige produktene på de riktige personene, sier Enberget.

De siste fem årene har Håkonsen beskyttet merkevaren med hjelmer fra Sweet.

- Det finnes to grunner til at Terje investerer tid og penger i dette, oppsummerer manager Henning Andersen:

- For det første er Ståle N. Møller sannsynligvis Norges mest talentfulle industridesigner. For det andre har Sweet et internasjonalt potensial de ikke er i nærheten av å ha tatt ut.

Selv i Norge, hvor Sweet selges i et åttitall håndplukkede butikker, er hjelmene tidvis umulige å få tak i. Entusiastene fra Trysil synes å være mer opptatt av å utvikle nye produkter enn å selge de som er i katalogen.

- Vi har vært forferdelig dårlige til å få varene ut i butikkene. Verst i klassen, vedgår Atle Enberget:

- Men i dag har vi produktene, merkevaren og erf#229en. Nå skal vi ut og opp.

Man bruker ikke store ord i Trysil. Over Sweets inngangsparti nøyer man seg med logoen.

Man bruker ikke store ord i Trysil. Over Sweets inngangsparti nøyer man seg med logoen.


VERRE ENN FERRARI. Å åpne den unnselige inngangsdøra til Sweet er som å skru på et fargefjernsyn. Spenstige fargekombinasjoner, overraskende snitt og radikale former kjemper om oppmerksomheten. Mest iøynefallende er den tekniske kjøredressen Crusader som i likhet med Sweets hjelmer har høstet heder for innovativt design. Men her er også toppluer, hettegensere og t-skjorter. Ikke akkurat nytt under solen. Så sent som i 2005 lovte «sjefideolog» Atle Enberget at «Sweet aldri skal lansere et produkt som finnes allerede». Er Sweet i ferd med å selge ut sin sjel?

- På ingen måte. Men vi må ha en bredere produktlinje for å vinne Europa og USA. Dessuten har hvert eneste produkt løsninger som er utviklet av oss, vi firer ikke på kravene, bedyrer Ståle N. Møller.

Beviset finnes i et strengt hemmeligholdt fabrikklokale i den italienske håndverksregionen Montebelluna. Her jobber noen av verdens fremste eksperter på formgiving av avanserte komposittmaterialer. På kundelisten står verdens ypperste sportsbilprodusenter. Men de mest pirkete kundene kommer fra et land hvor det er langt mellom spoilerne.

- Nordmennene kan være utrolig plagsomme. Når det gjelder terping på detaljer og kvalitetskrav er ingen mer krevende, sukker prosjektleder Maria Rosa Bazan.

- Inkludert Ferrari?

- La meg si det slik: Sjefen har stilt ut to produkter i resepsjonen vår. Det ene er bilseter for Ferrari. Det andre er hjelmer fra Sweet.

SAME PROCEDURE AS LAST YEAR. Plutselig laver snøen ned. I løpet av timer legger et flere desimeter tykt krystallteppe seg over Trysil. Sesongens første pudderdump gir optimistiske løfter om hvit jul.

- Denne gangen trodde vi virkelig at vi hadde tatt hardt i, sier Atle Enberget, og ser seg storøyd rundt i en garasje ved Trysilelvas bredder.

Hvert eneste år siden oppstarten har Sweet doblet produksjonen av hjelmer. Hvert år har etterspørselen vokst tryslingene over hodet. Følgelig har Sweet etablert en noe spesiell juletradisjon: Selskapet er alltid utsolgt før første adventslys tennes. Men i år skal alt bli bedre. I år skal det bli søtsaker nok til alle. Julenisse Atle Enberget kaster nok et blikk over tomme lagergulv:

- Vi blir visst utsolgt i år også.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Knut Andrè "Ali Baba" Hageberg flyttet til Trysil i 1946 og debuterte som flammesluker hos Cirkus Arnardo tre år etter. -Visst har jeg kjørt ned Trysilfjellet, men aldri med hjelm, bedyrer legenden.

Knut Andrè "Ali Baba" Hageberg flyttet til Trysil i 1946 og debuterte som flammesluker hos Cirkus Arnardo tre år etter. -Visst har jeg kjørt ned Trysilfjellet, men aldri med hjelm, bedyrer legenden.