– Vi er dyr, sier Richard Juhlin.

Nesen er lang, smal, en tanke krum, i fasong verdig en italiensk renessansefyrste. Med den kan han, bedre enn noen annen, sniffe seg frem til drue, jordsmonn, produsent, årgang.

Nesen er forsikret for et hemmelig beløp.

– Vi er de mest sofistikerte, men vi er fortsatt dyr. De som er mest lik oss selv, menneskeapene, velger partner etter duft. Først titter hunnen på hannen, han gjør sitt show for å imponere. Når hunnen føles beredt, er det duft og smak som gjelder. Skal vi pare oss?

Han roper på «flickvännen» fra Molde, Ragni Ørsal Skogsrød.

– Ragni? Kan du gjøre klar en flaske Louis Roederer Brut Premium?

43 av 50. I 1997 ble Richard Juhlin slått til ridder av Champagne. Opprinnelig var han utdannet gymlærer, og hadde jobbet ti år i den svenske skolen. Men lidenskapen for vinsmaking og -skriving tok mer og mer over. Det viste seg at ingen andre i verden kan i samme grad lukte og smake seg frem til riktig champagnenavn, årgang og kvalitetsbetegnelse.

I 2003 arrangerte magasinet Spectacle du Monde en blindtest i Paris med 50 ulike flasker. Juhlin prikket inn 43, et sensasjonelt høyt tall. Nummer to greide fire riktige. I en champagne er det 800 ulike smaksemner.

– Jeg kan ikke liste opp alle disse, men endrer man på to, kan jeg kjenne det. Hvordan balanse og proporsjoner er i en ny årgang kjenner jeg direkte. Hvis du spør: «Hva finner du?» så kan jeg beskrive 20 tydelige aromaer. Så ser jeg vinen.

– Ser?

– Ja, det popper opp bilder. Men jeg har mange ulike systemer for å kjenne, og så huske. Iblant ser jeg hele vinen i et slags skjelett av toner og litt farger.

Juhlins finstilte nese er blitt til et forretningsimperium der nettstedet champagneclub.com er hovedkvarteret. Et medlemskap gir tilgang til Juhlins champagnebibliotek, der over 7000 ulike champagner er loggført med poeng og beskrivelser. Bøker, vinturer og foredrag er deler av forretningen. Juhlins champagnebarer i Stockholm, Göteborg og Malmö er kun for medlemmer.

Over nyttår starter den norskproduserte tv-serien «Nesevis» på NRK. Juhlin har med seg matjournalist Christopher Sjuve på en reise i smak og lukt rundt i Norge. Det blir lite champagne, men mange andre sanseopplevelser, på godt og vondt.

– Verdens rikeste land har skitmat!

– Skit ...?

– Det er kanskje litt hardt sagt, men ja. Det er ingenting i veien for forutsetningene. Det finnes ildsjeler. Gode restauranter og «jättenydelig» norsk fisk. Men i hverdagen spiser man fiskeboller i stedet for laks. Selv om prisforskjellen ikke burde bety noe i verdens rikeste land. Bensinstasjonsmat, pølser. Søppelprodukter. Foreldre lærer ikke barna sine å nyte god mat. Vi serverer Grandiosa-pizza, de liker det, så hvorfor ikke! De er utrente, det er snakk om tilvenning til dårlige produkter. Sverige har også skitmat, men Norge er enda verre. Finland er verst.

 
Fantastiske Hardanger. Men om maten er dårlig, stiller norske epler i verdenstoppen.

– Jeg trodde de beste eplene var her fra Lidingö, min barndoms epler. Men da jeg kom til Hardanger, var eplene der de beste jeg har smakt. De var fantastiske, det er jordsmonnet og klimaet som gjør det. Det svale området. Mineraliteten som du ikke er i nærheten av i et varmt klima. En sublimitet, nyanserikdom. Renheten og intensiteten er større enn jeg noengang har smakt. Man sier at verdens beste cider kommer fra Normandie. Men potensialet er bedre i Hardanger. De kan lage den bedre der, og de er på god vei. De har bare ikke forstått hvor bra råvaren er. Dessuten ...

Juhlin lener seg litt frem.

– Gamle trær gir bedre epler.

– Som gamle vinstokker gir bedre druer og vin?

– Ja, «vieilles vignes». En gang smakte jeg te fra en flere hundre år gammel tebusk. Det er den beste te jeg har smakt. Hardanger kan gjøre det samme, selge cider merket «gamle trær».

Overfølsom. Å være barn med ekstrem følsomhet var strevsomt. I noen hjem syntes Richard Juhlin det luktet så ille at han ikke orket være der.

– Jeg var oppdratt til å ikke si til andre hva jeg mente, så når jeg kom hjem til venner for å spise, fikk jeg ofte oppkastrefleks. Men min lege sa en gang: Vær glad for at du har den følsomheten. Den gir deg mye større opplevelser.

– Hva er de verste luktene?

– De jeg ikke holder ut? Røyking. Det er fantastisk deilig at det er blitt borte fra mange steder. Dårlig ånde i trangt miljø. Og sure oppvaskkluter. Sitter jeg på en lunsjrestaurant og personalet vasker med en sur klut fem bord bortenfor, da må jeg gå, sier Juhlin.

De beste duftene han vet, er enkelte blomster, som kaprifol, liljekonvall, syriner og magnolia.

– Dufter har også varmeskala. Liljekonvall lukter godt, men det er en kald duft. Bakverk har en varm, trygg duft. De beste opplevelsene av mat og vin, har en kompleksitet. Pasjonsfrukt er noe av det mest fascinerende. Den smaker jordbær, bringebær og appelsin samtidig. Og svart trøffel!

– Den lukten blir man nesten svimmel av?

– Det er med trøfler som med visse viner, det er noe vilt, energisk og erotisk over duftene. Man blir kåt av det!


 
Lik duft leker best. Selv kan han lukte hvor i menstruasjonssyklusen en kvinne befinner seg. Og han kan lukte om et par passer sammen.

– Jeg kan kjenne om det fungerer eller ikke. Men her må man være litt forsiktig. Jeg har funnet ut at det er mange par som dufter likt, og kan gjøre en analyse av hvilken type kvinne en mann vil ha. Og finne at duften hans er slående lik den han er ulykkelig forelsket i. En mann som har en litt feminin, blomstrete duft skal absolutt ha en kvinne i den retningen. Det finnes datingtjenester, der det står at man liker fotball, turer og så videre. Men duftprofil står det aldri noe om.

– Hva er det du kjenner om et par ikke passer sammen?

– Når kjemien har en slags underliggende konflikt.

Han forklarer at spyttet vårt har en DNA-kode. Kodene når to møtes, bestemmer om de bør føre genene videre med hverandre eller ikke. Man kan passe sammen intellektuelt, eller ha felles interesser. Men kjemien er x-faktoren. Dessverre – noen ganger liker mannen kvinnens duft, mens hun betakker seg. Eller omvendt. Juhlin synes uansett at alle har godt av å utvikle sansene.

– Vi har fem. Men over 90 prosent av våre sanseinntrykk er fra syn og hørsel. Budskapet mitt er at vi har tre sanser til – følelse, duft og smak. Vi får masse signaler der. I samfunn som er «mindre utviklede», som steder i Afrika, tar de beslutninger basert på duft. De kan si til hverandre «Nå er du syk, selv om du ikke kjenner det selv.» Her er vi smaks- og luktanalfabeter.

– Det blir sagt at hvis menneskets luktesans er som en fyrstikkeske, vil hundens luktesans være en fotballbane. Hvor ligger din luktesans i det bildet?

– De som lukter sterkest, er insekter. Det finnes sorter der en hann finner en hunn på åtte mils avstand. Hunden er ikke i nærheten av insektnivå, men de lukter veldig godt. Hunder kan trenes opp til å kjenne en Dom Perignon 1900, men da vil den bare kjenne igjen den. Det jeg gjør, er mer avansert. Mennesket er mer som en duftmaskin. Hundens luktesans er 500 ganger sterkere enn menneskets. Min luktesans er maks dobbelt så bra som andres i ren styrke. Men min evne til å analysere, er hundretalls ganger bedre enn en hund, sier Juhlin. d2

Les også: «Kan du koke havregrøt, kan du brygge øl» (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.