Det er stille i marka. Noen skiløpere i det fjerne, noen vandrere som tråkker seg avgårde gjennom snøen. Ingeniør og terrengsyklist Alexander Gundersen er den eneste som etterlater seg sykkelspor. Det går ikke fort, men det går fremover.

– Dette er en ny måte å oppleve vinternaturen på. Jeg har syklet tur ute på fjorden, og fått meg noen fine runder langs stier og tjern i marka som jeg aldri ville kunnet gjøre med vanlig stisykkel, sier han og ruller ut på den snøkledte isen på Skapertjern, høyt over Lier og Drammensfjorden.

– Hvorfor ikke bruke ski når det først er snø?

– Jeg er elendig på ski! Men sykling har jeg glede av uansett vær og føre. Dessuten: Når våren kommer og skiføret er borte, kan en fatbike fortsatt rulle rundt i skogen, lenge før det er tørt nok for vanlige sykler.

 
Monsterdekk. Politisjefen i Anchorage, Alaska, bruker dem for å komme seg ut i ødemarken på rypejakt, og hvalrossforskerne bruker dem for å ta seg raskt frem over steinete strender i USAs største stat. Likevel, de fleste bruker dem for å ha det gøy.

Fatbike er kjælenavnet på syklene som låner trugenes enkle, bærende idé: Med dekk og felger som er trefire ganger bredere enn hos normale terrengsykler, kan du fordele vekten på en større flate og komme deg frem der andre stopper i snø, sand eller gjørme. Det må likevel sies: Det lukter nisjeprodukt lang vei. De innbitte vintersyklistene som sveiset sammen tre felger i bredden på verkstedet hos Icycle Bicycles i Anchorage tidlig på 1990-tallet, hadde neppe regnet med at kjempehjulene skulle ta av på flere kontinenter 20 år senere. Men lidenskap er smittsomme saker.

 
Alaska først. Ved årtusenskiftet hadde ideen blitt adoptert og foredlet, og fatbikes ble nå solgt som kostbare spesialbygg for Alaskas aller ivrigste snøsyklister. Da et par av dem kom først over målstreken i de legendariske Iditarod-konkurransene i 2004 og 2005, ble det fart på jungeltelegrafen. Med en kundegruppe som ser på frosne scooterspor som perfekte sykkelveier, fikk sykkelbutikkene i USAs nordligste stat plutselig mye å gjøre.

Det subkultur-orienterte sykkelmerket Surly fra Minneapolis lanserte den første masseproduserte fatbike, Surly Pugsley, i 2005. Nå leverer et lite knippe produsenter fatbikes i stål, aluminium og titan, og like før nyttår intervjuet nettavisen Alaska Dispatch de lokale forhandlerne om tilstanden. Tittelen oppsummerte det slik: «Alaska’s fat-bike mania spreads its tire track across world».

I Norge dukket de første syklene opp for fem–seks år siden. Eiere verden rundt misjonerer ivrig på Flickr og Youtube, og dermed går det som det ofte gjør med små trender i smale nisjer: De begynner å vokse. Raskt.

Alexander Gundersen falt for løsningen straks han oppdaget de snodige syklene på nettet. Han har drevet med terrengsykling i mange år, og gjort fra seg de obligatoriske øvelsene med karbondyrking og vektsp#229.

– Det var gøyfaktoren som gjorde meg interessert.

Jeg så at mange både i USA og England bruker fatbikes for å komme seg ut uansett forhold, at de har det utrolig moro på de digre hjulene – samtidig som syklene er mer enn bare et leketøy. Dette er turutstyr av topp kvalitet. Og etter nesten 20 år med ulike slag terrengsykler, var jeg klar for å prøve noe nytt, sier han.

 
Snøritt. Fatbike-løsningene er preget av en klassisk hardhauskultur, der folk har vært ute en vinterdag før.

– I Alaska er ikke fatbikes noe som bare sykkelnerder dyrker. Her har jeg sett vanlige folk på fete dekk som tar seg tre–fire timers sykkelturer i 25 minusgrader, bare fordi det er gøy, sier tyske Katharina Merchant fra sitt hjem i Anchorage.

Hun kom dit som eventyrlysten backpacker i 1996. I 2008 ble hun første kvinne som gjennomførte det 160 mil lange Iditarod Trail Invitational-løpet mellom Knik og Nome – på en fatbike. Med seg på sykkelen hadde hun kokeapparat, brennstoff, sovepose og underlag, ekstra klær og hansker, hodelykt, batterier, sykkelverktøy og reservedeler, samt mye mat.

– Salget av fatbikes har tatt av mange steder i USA, og skapt en ny bølge av snøsykkelritt i de kalde statene.

I Finland arrangerte en spanjol nettopp Rovaniemi 150, et femten mil langt sykkelritt på snøføre. Selv skulle jeg gjerne arrangert en fatbike-camp i Norge.

Jeg har aldri vært der, sier hun.

– Dere står på listen over kalde land jeg gjerne vil oppdage. På sykkel.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.