Historien om puppene kommer uoppfordret fra Pål «OnklP» Tøien (30) og Johnny «Jaa9» Silseth (32).

Det var på Lillestrøm-puben Martins at duoen for første gang forsto at berømmelse, popstjernestatus og groupies var innen rekkevidde. Konsertstedet har jekket ned eller massert egoet til norske band siden 1991. Klarer du å fenge lillestrømlingene, ligger resten av Norge kjapt for dine føtter.

Da Jaa9 & OnklP spilte her i 2003, vrengte en jente av seg skjorten og viste puppene. 

– Og det var flotte pupper, sier Pål «OnklP» Tøien, som nå er tilbake på Martins, som tatovert punkrocker i front for bandet OnklP & De fjerne slektningene.

Tøien fylte 30 år på mandag, og er fortsatt Norges mest ettertraktede gjesterapper – han har toppet avstemningen på Norgesbesterapper.no siden nettstedet ble lansert i vinter. Han har opplevd tallrike hitsingler, utallige skandalehistorier og to personlige konkurser, men ingen flere fans har vist frem puppene foran scenen. Ennå.

MANNEN BAK RØLPET

«Hvorfor i all verden skal vi la sannheten stå i veien for en god historie?» spurte Jaa9 & OnklP da NTB intervjuet dem i forbindelse med albumdebuten «Sjåre brymæ» i 2004. De slo gjennom med «Kjendisparty», der «Per-Kristian Foss og Kristian Valen delte leppestift» og «Morten Abel satt på dass og lekte med hvetemelet sitt». OnklP truet selv med å ty til «sprit og knark som om jeg var Sturla Berg-Johansen». Se og Hør skrev saken «Henger ut kjendiser som narkovrak».

Tøien var alt stjerne i den norske hiphopundergrunnen, men da han hørte en barnehage synge på «Kjendisparty», innså han at han var i ferd med å bli kjendis selv.

– Hva er det villeste du har hørt om deg selv?

– Alt mulig. Alt-fucking-mulig. Alt «God Kveld Norge» melder om meg. Alle mulige slags ting, stygge og mørke ting. Ting som ikke er noe fett. Folk finner på historier og konfronterer oss med dem, det er bare sykt, sier Tøien noen dager etter Martins-konserten, på øl- og hamburgerlunsj på luksushotellet The Thief.

Ryktespredningen har vært så intens at kompisene var bekymret da han stilte opp i tv-serien «Typen til», som kjæresten til Live Nelvik, og gravde frem en pose telys for åpent kamera. Vennene var redd folk skulle tro han brukte stearinlysene til å varme heroin.

– Noen fortalte meg etterpå at telys er sånn junkiedrit, men det visste ikke jeg. Pæren på soverommet mitt hadde gått, så jeg fant frem en pose med telys fremfor å kjøpe ny lyspære. Det var ikke for å være romantisk.

HETTEFOLKET

Tøien er oppvokst i Asker, men flyttet til Lillehammer da han var tolv år og «akkurat litt for ung til å protestere». Han kommer fra en idrettsfamilie, moren var en av Norges beste langrennsjuniorer i 1970-årene og faren var landslagstrener i basket på 1980-tallet. Tøien falt derimot for skating og hiphop, og ble en del av det spirende hiphopmiljøet i OL-byen, snørt sammen av Lillehammer politikammers harde linje mot graffitimalerne og alle andre som så ut om de hadde holdt i en sprayboks: rappere, skatere, basketfolk og andre med hettegenser og saggebukse.

– Jeg ble kjent med Pål i 1998, på den tiden vi ble stoppet av politiet fordi vi så ut som taggere. Det var razzia hjemme hos meg, og politiet beslagla pc-en min fordi vi hadde trykt et bilde av en stor graffitipiece på demoplaten vår, sier Johnny «Jaa9» Silseth.

Da norskspråklig hiphop fikk sitt kommersielle gjennombrudd i 2000, tok det ikke lang tid før både kollegaer og den multinasjonale platebransjen begynte å legge merke til lydene og meldingene som strømmet ut fra Lillehammer. I likhet med jevngamle Lars Vaular og Karpe Diem tilhører Jaa9 & OnklP første generasjon mp3-rappere, som skapte seg et navn på grunn av låter de la ut på nettet.

ØLDRIKKER’N

På ungdomsskolen jobbet Tøien én dag i uken i en skateboardbutikk. Siden har han vært rapper. I 2002 flyttet han til Oslo, og viste seg raskt frem som et uforutsigbart talent. Han endte med hodet i høyttaleren etter en av sine første, viktige konserter i Oslo, fordi han kom rett fra Christiania i København – og hadde spist opp alle medbragte hallusinoger før grensepasseringen. Rimmakker Jaa9 kom rett fra familieselskap, klinkende edru.

Standarden for Jaa9 & OnklP var satt. Den begersvingende, løse kanonen som lever hiphoplivet 24/7, og den stødige makkeren. Ankeret.

Ikke overraskende er forfatteren og fyllefanten Charles Bukowski en helt.

– Fatter’n ga meg Jack Kerouac da jeg var liten, avtalen var at jeg fikk bilbladene jeg elsket hvis jeg samtidig leste bøker. Bukowski oppdaget jeg senere, og da fikk jeg et vilt kick på den beatgreia. Det var Tom Waits på stereoen og jeg begynte å identifisere meg med de gutta, som kanskje ikke var de beste forbildene? Men det er med rap som med litteratur, blir du for upersonlig er det ingen som bryr seg. Raptekster er det mest personlige man kan drive med innen musikk, for det er så mye info.

Han er mest kjent for gladlåter som «Kjendisparty» og «Partysvenske», men selv sistnevnte er skrevet med sinne som drivstoff, på samme måte som aggresjonen i tenårene ble vendt mot snuten, staten og sossen. Det har hendt at han har skjelt ut litt for kule svensker på åpen gate på Grünerløkka, men låten viser også hvordan han klarer å gjøre sinnet om til tekster som er humoristiske, ironiske og gjenkjennelige: «Hele byen full av folk med provoserende hår / Lag en mojito, gjør det du gjør bra.»

BUSINESS

OnklP kan oppfattes som en av livets gladeste gutter, men flere venner beskriver ham som en sint, ung mann. Aggresjonen kan raskt blusse opp, som da han midt i intervjuet må svare på en telefon om dobbeltbooking av konserter med Jaa9 og De fjerne slektningene.

– Jeg skal ikke ha på meg at jeg ikke kan gjøre business, freser han.

– Er det sinne som driver deg?

– Om jeg som person er forbannet, betyr det ikke nødvendigvis at det er mitt våpen når det kommer til låtskriving. Jeg trenger ikke å være helt klikk mental, at jeg hater moren min eller noe annet som Eminem ville ha gjort.

ROM FOR ALT

I 2003 slapp Jaa9 & OnklP mikstapen «Bondegrammatikk». Nå knakket selskap som EMI og Sony på døren for å forhandle om platekontrakt, mens produksjonsselskapet Stargate drømte om å lansere plate i tospann med en realityserie om de to rapperne.

Rapduoen var en uvanlig kombinasjon: På den ene siden var de svært opptatt av troverdighet, gatekred på hiphopspråket, mens de på den andre siden fremsto som skamløse opportunister. Det vesle plateselskapet C+C Records klarte å sikre seg duoen ved å massere deres skepsis mot bransjens giganter, og smøre dem med en enklere kontrakt, en hockeybag med pornofilmer og en kasse med rom. Demoene deres hadde allerede gitt dem så mye respekt i hiphopmiljøet at de kanskje var de eneste rapperne i Norge som kunne slippe unna med å debutere med hitfrierier som «Kjendisparty» og «Stank Ass Ho», der de fikk med seg dansebandkongen Rune Rudberg. 

– Det var deilig å jobbe med to slike kynikere, og for meg ble det bare å legge opp pressestrategien, sier Christer Falck i C+C Records.

Da han bevisst feilsendte en platekontrakt med pussige krav til «musikkbransjens største sladrehank», der det blant annet sto at Falck skulle vaske leiligheten til moren til Jaa9 – naken og iført en sokk på tissen – hvis de solgte et visst antall plater, fulgte en strøm av stadig mer bisarre medieoppslag.

Fortsettelsen ble ikke helt som planlagt. Etter suksessen dukket Tøien dypere ned i den norske hiphopundergrunnen, og kom tilbake – uten Jaa9 – med en bekmørk bakrusplate.

MØRKE MIDT PÅ DAGEN

Hvis ting går ham imot blir Pål Tøien kjapt sur og oppgitt, og han takler ofte motgangen med å ta en fest. Han liker seg best i platestudio eller ute på turné, han blir rastløs og irritert hvis han går for lenge hjemme. Etter albumdebuten jobber og lever han hardere enn noen gang.

Han ender i arresten etter fylleslagsmål på Øyafestivalen og etter å ha stilt opp ruset på fritidsklubbkonsert på Jevnaker. Han dukker opp på rundt halvparten av avtalene plateselskapet setter opp, og skal han på frokost-tv, er det lettere å la ham feste hele natten enn å vekke ham grytidlig.

– «Kjendisparty» er fortsatt grunnen til at den gemene hop husker oss. Og ja, det gikk for fort mange ganger. Jeg kan ikke peke fingre og skylde på noen andre, for jeg tok meg ikke tid til å lære hva man skal gjøre for å drive et enkeltmannsforetak, skatteting og hvordan man skal oppføre seg ute blant folk. Jeg sier det til the youngsters i dag: Dere må høre på meg, for jeg har gjort alt feil.

LYSSKY TANKER

Etter «Kjendisparty» burer Tøien seg inn i et klaustrofobisk studio inne i Ibsentunnelen. Soloplaten «Det kunne vært deg» blir det mørkeste stykke musikk han har gitt ut.

– Det er mye darkness på Jaa9 & P-skivene også, men dette var platen som kom etter det glade livet. Jeg var på et mørkt og jævlig sted: Damegreiene gikk til helvete, jeg hadde mye gjeld og fikk masse uvenner og suspekte venner over natten, alt skjedde samtidig.

«Opp til nakken i skatt, tro meg jeg fucker opp alt, jeg stirra døden rett opp i hvitøyet senest igår», rapper han i tittelsporet, «Han er’ke ærlig for fem flate, for alt han har er skryt», heter det i «Se & Hør».

– Jeg klarer ikke å høre på soloplaten i dag, hvorfor måtte jeg si alt det, det var bare interessant for meg og tre andre? Det var som da Vinni laget en låt om skilsmissen sin, du trenger ikke å si alt det der. Vinni er en av de beste som går her på planeten, men den sangen ble som en jævla rapport fra et eller annet forferdelig sted jeg ikke vil besøke.

I 2007 går Tøien personlig konkurs, og fortsatt tar kemneren halvparten av Tono-inntektene og alle Gramo-inntektene. Han har aldri hatt noen plan B. Men denne gangen får selvtilliten en knekk. For første gang begynner han å tenke at han kanskje burde ha noe annet å falle tilbake på. Det varer i rundt tre dager, så er han tilbake i studio igjen.

– Da så det litt mørkt ut, da fikk jeg en del mørke tanker om å gjøre noen lyssky moves, men jeg holdt meg unna kriminaliteten.

Igjen viser Jaa9 seg som ankeret. Duoen gir ut et nytt album, drar på norgesturné og får to nye hits: «Glir forbi» og «Partysvenske».

– Jeg kan ikke si til meg selv at jeg ser for meg en tre–fem år til med rap, og så skal jeg gjøre noe annet. Da starter du den mentale nedtellingen, da er du ferdig, da har du meldt deg ut. Noen fikser rør, andre lager sanger, jeg vil ikke bli en gammel dritt som ikke skjønner når tiden min er over, men jeg vil ikke planlegge å slutte heller.

Men så, for ti dager siden, kom nyheten om at Tøien var personlig konkurs. Igjen. Han skylder kemneren i Oslo over 860.000 kroner i skatt.

– Jeg sier som Mario Balotelli: «Why always me?» Jeg gjør rapsanger, hadde jeg kunnet regne, ville jeg vært revisor. Kids burde betale skatt, og aldri bli musikere.

– Hva gjør du nå?

– Jeg er i studio, og gjør det eneste jeg kan. Dette ordner seg, forteller Tøien, som allerede er i gang med det andre albumet med De fjerne slektningene og ny Jaa9 & OnklP-plate.

TIDENES BESTE

OnklP sitter sjelden hjemme og skriver. Han trenger et oppdrag, en beat.

– Det er så uanstrengt, han må egentlig bare prøve å stoppe at tekstene bare strømmer ut, sier kollegaen Jørgen «Joddski» Nordeng, som mener OnklP er Norges første ordentlige rapper.

– Han rapper ikke, han er en rapper, i motsetning til meg og egentlig alle andre norske rappere. Jeg setter meg ned, skriver et vers og rapper det, og så går jeg hjem og er noe annet. Pål er rapper hele døgnet. Han er jo Norges beste rapper, the greatest of all time, tolv år ute i karrieren og fortsatt den mest etterspurte gjesterapperen i Norge. Det ser litt desperat ut å ha ham som gjest på en singel.

Flere beskriver det samme: Pål Tøien jekker en øl idet han ankommer studio, drikker den, snakker litt skit og ser rundt i rommet. Så setter han seg ned og skriver teksten, og etter 20 minutter er han klar. Han går bak mikrofonen, gjør verset, setter seg ned og tar en ny øl. Årets hittil største OnklP-hit er gjesteverset hans på «Snufs» av Kaveh.

– Okei, jeg fikk vite at det er en låt om kokain. På vei til studio tenker jeg på hvordan jeg skal løse det, og gidder ikke å skrive en tekst om at jeg bruker kokain eller selger det, men kommer opp med en idé om hva jeg vil formidle og så tar jeg det derfra i studio. Tekstene kommer naturlig for meg, og de kommer fort. Jeg gidder ikke å gå tilbake, jeg spiller inn det første som kommer på papiret. Folk blir stadig vekk sjokkert over hvor fort jeg kan skrive et vers og legge det ned, men hele skolegangen satt jeg bare og skrev rhymes, så jeg har gått gjennom puggeperioden min også.

På skolen fylte Tøien kladdebøkene bakfra med vers, det var stort sett det eneste han gjorde, og i begynnelsen skrev han på engelsk.

– Jeg utviklet mitt eget skriftspråk, fordi jeg var så redd for at noen i klassen skulle se hva jeg drev med. Den dag i dag er det bare jeg som kan lese håndskriften min.

BANDFELLESSKAPET

Etter Jaa9 & OnklPs comeback holder Tøien seg aktiv med en stri strøm låter og gjestevers, men det er spesielt én låt som skal bli viktig. Han knytter bånd med rockebandet Oslo Ess, og det ender med at han gjør et vers på deres «Fritt frem». Samtidig har rapperens andre karrierekrise begynt å komme snikende, igjen begynner Tøien å bekymre seg for manglende utdannelse og frykten for å ende opp som den 40 år gamle rapperen som fortsatt spiller på russetreff. Løsningen ble å starte rockeband. 

De fjerne slektningene oppsto på turnébussen til Oslo Ess, et sted mellom Zürich og København.

– Faen, det er 30-årskrisen! Jeg prøver å holde meg blid, men det må være tut og kjør, jeg liker ikke stillheten. Å sitte alene kan være veldig bra, men det kan også være helt forferdelig.

I dag utgir OnklP & De fjerne slektningene debutalbumet «Slekta», og det er ingen tvil om hva som appellerer med å spille i band. Det ser man når Tøien glisende benker seg rundt middagsbordet på kinarestaurant i Lillestrøm med et dusin bandkompiser, lydteknikere og turnémanager. Det er fellesskapet, Pål Tøien liker nemlig ikke å være alene. Da kommer de mørke tankene, spesielt hvis han ikke har sjansen til å lage musikk.

– Jeg må ha noe å gjøre. Og det har jo vært den store betalingen hittil med Slekta, masse gladgutter på turné i buss. Det er kjempegøy å være så mange, og flere av oss har aldri vært russ.

VERDENS FARLIGSTE ORD

Det er fullt foran scenen på Martins. OnklP rapper om «to av verdens aller farligste ord»: «En til». En drink til, en spliff til, en stripe til, «bare for å matche min Adidas».

– Jeg må bare ha én til, det er det siste du sier på nachspielet før det smeller. Jeg får aldri nok av noe. Jeg er i bedre humør enn noensinne i dag, men likevel er det nye albumet også blitt ganske mørkt. Det er en utfordring, hvis man skriver for personlige tekster høres det ut som om man sitter og furter. Jeg håper ikke det er slik, for jeg vil ikke bli en whiny kar, sier Tøien.

– Men, jeg er jo en whiny kar.

OnklP & De fjerne slektningene varmer opp for Oslo Ess denne kvelden på Lillestrøm, og da hoved-

attraksjonen spiller vender rapperen tilbake som gjesteartist. Det siste publikum hører er da Tøien utfordrer noen til å spandere en Jägermeister på ham. Først klokken 02.30 klarer turnémanageren å samle sammen alle bandmedlemmene. Spillejobben er over, og OnklP kaster seg inn i bussen med en til drink i neven. Men fikk han med seg jenta som viste puppene?

– Hæ? Nei! sier han.

For denne kvelden var det Oslo Ess som fikk en jente til å vrenge av seg toppen, ikke oppvarmeren OnklP.

– Men det var en jente som viste puppene i bytte mot en t-skjorte. Så litt fikk jeg se.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.