Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

St. Nicolas

Tekst
Hår: Eirik Thorsen / Adam og Eva. Pudder: Agency / L‘Oreal Professionnel.
                          Sminke: Ine Marie Holsæter Sandvik / Kutt Frisør (alle bilder).

Hår: Eirik Thorsen / Adam og Eva. Pudder: Agency / L‘Oreal Professionnel. Sminke: Ine Marie Holsæter Sandvik / Kutt Frisør (alle bilder).

Med bare én låt lagt ut på nettet, klarte Emilie Nicolas (27) å lokke til seg internasjonale plateselskaper. Nå kommer debutalbumet.

Fakta: Emilie Nicolas Kongshavn

Født 1987, oppvokst på Bekkestua i Bærum.
Utdannelse fra jazzlinjen ved NTNU i Trondheim.
Låten «Pstereo» ble i 2013 nominert til Årets låt under prisutdelingen P3 Gull, i forbindelse med radiokanalens tjueårsjubileum. Ved samme anledning ble hun også nominert til prisen for Årets nykommer.
Debutalbumet «Like I’m a Warrior» utgis på Sony mandag 29. september.

Det har skjedd noen ganger i løpet av sommeren som har gått: Emilie Nicolas (27) har skuet utover sitt publikum, og sett mennesker som har grått. Voksne menn har hulket så hele kroppen har dirret.

 – Jeg tenker at hvis man står der og gråter, da har man skjønt greia. Jeg vil ikke at alle skal stå og gråte på konsertene mine, men det betyr at man i alle fall har nådd ut til én person.

 

KOMETKARRIERE

Artisten, vokalisten og låtskriveren fra Bærum har kun sluppet tre låter, men kan skue tilbake på tolv fruktbare måneder. Siden august ifjor har hun blant annet spilt på Pstereo-festivalen i Trondheim, den nederlandske bransjefestivalen Eurosonic, fylt Parkteatret i Oslo til randen og gjestet festivaler som Bylarm, danske Roskilde, engelske The Great Escape og svenske Way Out West.

På Øyafestivalen i Oslo i sommer ble opptredenen hennes bevitnet av en rekke talentspeidere fra internasjonale plateselskaper. Da det britiske musikknettstedet The Line of The Best Fit spurte ni eksperter om hvilke norske artister de skulle få med seg under festivalen, var Emilie Nicolas én av fem som ble trukket frem, i selskap med blant andre Highasakite og Todd Terje.

Derimot hadde få noen gang hørt om Emilie Nicolas da hun – noe motvillig – la ut låten «Nobody Knows» på musikkdelingstjenesten Soundcloud ifjor.

 – Jeg hadde spilt mye med bandet mitt, og vi følte at vi sammen hadde funnet noe genuint og bra. Men etter å ha spilt inn noen låter, var vi likevel ikke så fornøyde. Vi diskuterte mye frem og tilbake om vi skulle legge ut noe. Jeg hadde ikke så lyst til det, medgir artisten. 

Nicolas hadde derimot ambisjoner om å delta på Bylarm. For å kunne søke om deltagelse, måtte man kunne vise til låter som lå på nett.

 – Jeg krysset fingrene med én gang låten ble lagt ut. På én måte hadde ikke noen behøvd å høre den. Jeg trodde heller ikke at alle kom til å høre den – jeg tenkte nok mer på hvis noen kom til å høre den, forteller Nicolas.

 – Man får bekreftelse når folk sier at de liker det jeg gjør veldig godt. Da kan man roe ned selvkritikken, og tenke at det faktisk er ok, legger hun til.

DRAMA QUEEN. Artisten i Emilie Nicolas viste seg tidlig. – Mamma har et videoopptak av meg som fireåring, hvor jeg står på kjøkkenet og synger «Julestjerne». Det er heftige greier. Jeg skjønner ikke helt hvor jeg fikk de dramatiske gestene og fraseringen fra.

DRAMA QUEEN. Artisten i Emilie Nicolas viste seg tidlig. – Mamma har et videoopptak av meg som fireåring, hvor jeg står på kjøkkenet og synger «Julestjerne». Det er heftige greier. Jeg skjønner ikke helt hvor jeg fikk de dramatiske gestene og fraseringen fra.


SELVSIKKER STEMME

Hennes engelskspråklige coverversjon av DumDum Boys’ «Pstereo» ble A-listet av NRK P3. Balladen «Grown Up» fikk mye oppmerksomhet grunnet musikkvideoen, som besto av 8 mm-opptak av Nicolas’ familie, filmet på åtti- og nittitallet. «Nobody Knows» ble utgitt i oppdatert drakt i midten av august.

Til tross for sin relativt ferske karriere som soloartist, har Nicolas allerede rukket å etablere seg som en sterk vokalist, med en stemme som innehar både ungpiketrekk og selvsikkerheten til en eldre artist. De elektroniske poplåtene har et visst tilsnitt av det som er blitt forsøkt genreforklart under betegnelsen «post-dubstep» – anført av britiske Jamie xx og James Blake – med elementer av både ambient og R&B. Akkompagnert av trommer, bass og synth, fremstår Nicolas’ lydbilde som nedstrippet, med stemmen hennes som det bærende elementet og det selvsagte sentrum.

 – Jeg har alltid likt enkelt komp – ikke rent tonemessig, men at det ikke tar så mye plass. Jeg synes ofte det er finest når vokalen får fylle alle krinkene og krokene i lydbildet, sier Nicolas.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

&lt;/h4&gt;&lt;h4 &gt;SMUGSANG&lt;/h4&gt;&lt;p &gt;Artisten vokste opp «i et sånt typisk boligfelt» på Bekkestua i Bærum, og ble innrullert som pianoelev ved kommunens musikkskole i syvårsalderen. At hun egentlig ville synge, var et ønske hun holdt for seg selv – helt til en tålmodig pianolærer så potensialet i den spede jentestemmen.&lt;/p&gt;&lt;p &gt; – Jeg var veldig glad i pianolæreren min. Timene våre gikk stort sett ut på at vi bare snakket om livet, om alt. Jeg var ikke så flink med noter, så jeg lærte meg det meste på gehør. Læreren min oppmuntret meg til å synge mens jeg spilte piano – noe jeg gjorde, kjempelavt. Hun spurte meg om jeg ikke heller burde bytte til sang. Jeg var jo ikke en pianoelev, sier Nicolas.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Tolvårige Emilie Nicolas byttet disiplin til klassisk sang.&lt;/p&gt;&lt;p &gt; – På en oppsetning på Blommenholm skole sang jeg en sang helt alene, og senere var jeg Annie i «Annie Get Your Gun», hvor jeg sto på scenen med en rifle i neven og sang. Det er mye jeg ikke husker. Jeg medvirket sikkert til en del musikaler, men jeg hater musikaler, forteller vokalisten.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Nicolas gnir seg i pannen med et bistert uttrykk, som for å lokke frem – eller muligens fordrive – erindringer fra barndommen.&lt;/p&gt;&lt;p &gt; – Jeg har et vagt minne om «Westside Story».&lt;/p&gt;&lt;p &gt;&lt;span class="quote"&gt;Man blir jo gal av å holde på med én ting over lengre tid. Vi er blitt helt psykotiske alle sammen &lt;/span&gt;&lt;span class="quote_person"&gt;Emilie Nicolas artist&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Selv som markant ungdomsaktør i Bærums musikalmiljø, foretrakk Nicolas å utfolde seg i total isolasjon fra omverdenen – i alle fall så godt det lar seg gjøre, når man bor tett på sine naboer.&lt;/p&gt;&lt;p &gt; – Jeg skal aldri mer bo i rekkehus. Man måtte krangle på lavt volum for at ikke naboene skulle høre det. Jeg sang i smug. Når man bor i rekkehus, går det ut på å lukke alle dører og luker, selv de minste lufteventiler, som jeg selvsagt visste hvor befant seg. Jeg sveivet persiennene helt ned, slik at det ikke var mulig å se inn. Og så var det bare å gaule løs, forteller artisten og ler.&lt;/p&gt;&lt;h4 &gt;&lt;relation source="ece-auto-gen" sourceid="9ae67f10-3155-4205-80cb-7eafa07f2ea1" &gt;&lt;field name="title"&gt;EmN2.jpg&lt;/field&gt;&lt;field name="leadtext"/&gt;&lt;field name="caption"&gt;LAR DET LIGGE. Med debutalbumet i boks, har Nicolas bestemt seg for å la musikken hvile en stund. – Jeg orker ikke å høre så mye på det nye albumet akkurat nå. Jeg har hørt om artister som lar albumene sine ligge i et år, og først da kan tenke at materialet ikke er så verst.&lt;/field&gt;&lt;field name="alttext"/&gt;&lt;field name="copyright"/&gt;&lt;/relation&gt; &lt;br/&gt;PSYKOTISK I STUDIO&lt;/h4&gt;&lt;p &gt;29. september utgir hun sitt debutalbum, som har fått tittelen «Like I’m a Warrior». Albumet ble spilt inn i Trondheim, Oslo og på Jar i Bærum.&lt;/p&gt;&lt;p &gt; – Vi har jobbet kontinuerlig med albumet i over ett år. Da skjer det forandringer etterhvert, og man kan tidvis føle at det ikke henger sammen, men det gjør det – man blir jo gal av å holde på med én ting over lengre tid. Vi er blitt helt psykotiske alle sammen, sier Nicolas, og forteller om utmattende 48-timersøkter i studioer uten innlagt vann, med frokoster som har bestått av never med tørr frokostblanding og melk rett fra kartongen. &lt;/p&gt;&lt;p &gt;Nicolas kjenner seg igjen i påstanden om at låter lever en idealtilstand inni hodet, og taper seg på veien ut.&lt;/p&gt;&lt;p &gt; – Jeg skulle ønske jeg kunne gitt ut Garageband-opptakene mine, selv om det er noe jeg aldri skal gjøre. For min egen del er det mye mer givende å høre på dette enn de ferdige opptakene, hvor alt er ferdig produsert og skrudd på. Studiojobbing handler om å prøve å bevare magien og nerven så godt man kan, sier artisten.&lt;/p&gt;&lt;h4 &gt;&lt;relation source="ece-auto-gen" sourceid="3dea4a71-e9e9-4377-bf3a-b1049e472842" &gt;&lt;field name="title"&gt;EmN11-1.1.jpg&lt;/field&gt;&lt;field name="leadtext"/&gt;&lt;field name="caption"&gt;SELVLAGD. Emilie Nicolas og bandet produserte selv det kommende albumet. – Vi har vært våre beste venner og verste fiender oppi det hele. Man er redd for at noen kommer inn og ødelegger. Man er redd for å ødelegge for seg selv, også.&lt;/field&gt;&lt;field name="alttext"/&gt;&lt;field name="copyright"/&gt;&lt;/relation&gt; &lt;br/&gt;POETISK ÆRLIGHET&lt;/h4&gt;&lt;p &gt;En stund ble Emilie Nicolas fremstilt som et purungt talent, ikke stort eldre enn 19, maks 20 år gammel. Noe senere ble alderen hennes oppjustert til 24 år. Grunnene til spekulasjonen rundt alderen hennes kan diskuteres – kanskje var det stemmen, kanskje var det høyden, kanskje hennes milde fremtoning.&lt;/p&gt;&lt;p &gt; – Jeg ser at det går en rød tråd gjennom det jeg synger om. Det handler kanskje litt om innestengt sinne. Jeg er lav, og får ofte høre at jeg er søt på scenen, spesielt fra andre jenter, sier hun.&lt;/p&gt;&lt;p &gt; – I forhold til hva jeg prøver å formidle på albumet, handler det ikke bare om frustrasjon og sinne, men også om at jeg forsøker å skrive sanger som skal formidle kjente temaer på en ny måte. Å være ærlig på en poetisk måte er vanskelig, men det er det som driver meg mest når jeg skriver låter, sier Nicolas.&lt;/p&gt;&lt;p &gt; – Jeg tror tiden med aggresjon er over. Jeg tror jeg har fått ut guffet på dette albumet, og jeg kommer nok ikke til å fortsette å være sint resten av karrieren.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;&lt;a href="http://www.dn.no/d2/"&gt;Les mer fra D2 her.&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;&lt;/field&gt;&lt;field name="byline"&gt;OLA VIKÅS Foto: LARS PETTER PETTERSEN&lt;/field&gt;&lt;field name="paid"&gt;false&lt;/field&gt;&lt;field name="w8issuepage"/&gt;&lt;field name="crosshead"/&gt;&lt;field name="runninghead"/&gt;&lt;field name="leadprefix"/&gt;&lt;field name="opinioncategory"/&gt;&lt;field name="extlink"/&gt;&lt;field name="articletop"/&gt;&lt;field name="bodytop"/&gt;&lt;field name="bodybottom"/&gt;&lt;field name="playid"/&gt;&lt;tag identifier="tag:tema@dn.no,2013:Kultur" relevance="1.0"/&gt;&lt;tag identifier="tag:tema@dn.no,2013:Musikk" relevance="1.0"/&gt;&lt;/content&gt;&lt;/escenic&gt;</h4></div>