Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

Arkitektur

Veiens veier

Nasjonale turistveger og prosjektleder Jan Andresen har løftet norsk natur ut av rosemalingens tornete grep.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Vi brant opp souvenirkiosken. Det var bare en gammel brakke, ikke en arkitektonisk perle, akkurat, sier Jan Andresen.

Han viser på kartet hvor det nye bygget ligger, som en del av turistveianlegget Steinsdalsfossen i Hardanger. Det åpnet tidligere i sommer, er i betong med en grønn, metallisk tone som fanger opp fossens smeltevannfarge om våren, og tegnet av arkitektene Jarmund/Vigsnæs. Det er nok et eksempel på de arkitektoniske perlene som nå er strødd langs landets veier, som en del av Nasjonale turistveger, et av de mest suksessfulle norske reiselivsprosjekter i nyere tid – mye på grunn av den kompromissløse satsingen på ny arkitektur.

Så det passet bra at brannvesenet takket ja til å bruke den gamle souvenirkiosken i en brannøvelse, synes Andresen.

I år er det 20 år siden Turistvegene ble satt i gang, og Andresen har vært med helt siden starten – de siste 15 årene som sjef. Det som begynte som et prøveprosjekt, har endt opp som en bærebjelke i norsk reiseliv, med milliardbudsjett. En kamp for kvalitet, mener sjefen selv.

– Du må holde ut. Så er det blitt en realitet. Oppskriften er grei, sier Andresen.

– Eller grei er kanskje ikke rett ord.

FOR ALLE. Rasteplass, utsiktspunkt, servicebygg og tursti på Eldhusøya. Stien er universelt utformet slik at alle skal få tilgang til den flotte utsikten.

UROMANTISK

Én svinger seg fryktløst opp Trollstigen, en annen har meterhøye brøytekanter over Sognefjellet og en tredje tilbyr utsikter til Lofotens taggete topper. Og det finnes femten til: Nasjonale turistveger er 18 veistykker, og går gjennom «det flotteste av norsk natur», ifølge Statens vegvesen.

 

ELDHUSØYA

Hva: Rasteplass, utsiktspunkt, servicebygg og tursti.
Hvor: Nasjonal Turistveg Atlanterhavsvegen, går fra Kårvåg til Bud, 36 km. Møre og Romsdal
Når: Ferdig sommeren 2014

Erik Stenman i Ghilardi
+Hellsten Arkitekter:

Om stedet: – Det er et unikt sted som er preget av storslått natur, men også av et ambisiøst veiprosjekt – Atlanterhavsveien. Kombinasjonen av disse elementene gir plassen særdeles mye karakter og et usedvanlig startpunkt for design.

Tanken bak: – Turstien er et svevende bånd over det sårbare landskapet i en geometri som har slektskap med logikken som Atlanterhavsveien er bygget på. Stien er universelt utformet slik at alle skal få tilgang til den flotte utsikten og følelsen av hav og vind. Den reflekterer også terrengets ulike nivåer og fremhever ulike tilstander som eksisterer rundt øya.

Erfaringen: – Det har vært en fantastisk opplevelse, et ambisiøst prosjekt på en slik tomt. Slike muligheter er svært sjeldne i løpet av en arkitekts karriere.

STREK.PNG

Vis mer

Men naturen i Norge er jo en kjent sak. Det som har gitt internasjonal spalteplass er hvordan de er tegnet inn i naturen.

De kunne fort blitt tradisjonelle, med torvtak og rosemaling, men er blitt utstillingsvinduer for ny, norsk arkitektur: selvlysende grønne dører og betong, klare linjer og nyskapende bruk av tre og metall.

– Det er vel romantisk nok med norsk natur, sier Andresen.

I sommer er to nye attraksjoner åpnet, i tillegg til Steinsdalsfossen har også Eldhusøya langs Atlanterhavsveien gjort seg fin for bilturistene, med servicebygg og utsiktssti rundt øya, som ligger rett ut mot havet. For et par år siden åpnet det foreløpig største og dyreste anlegget, ved Trollstigen, og arbeidet rundt Vøringsfossen er i full gang. Arbeidet med turistveiene regnes nå som halvveis, og arkitektene kniver om å være med videre: 178 søknader kom inn da Vegvesenet tidligere i år etterspurte arkitekter som ville konkurrere om å utvikle nye tomter, i første omgang på Senja og i Lofoten. Åtte ble valgt ut.

Når hele prosjektet er ferdig, har Andresen fått bruke 3,5 milliarder kroner på det han kaller «nyskapende arkitektur og tankevekkende kunst».

 

BAKSPILLEREN

Det ser på ingen måte ut som mange av disse pengene har tilfalt sjefens kontor. Han sitter i en brakke, som er bygd opp ved siden av kontorene til Statens vegvesen Region øst, på Lillehammer.

– Det er ikke inspirerende å se seg om i rommet. Men det er nok inspirasjon i skjerm og dokument, sier Jan Andresen.

Han er hverken en visjonær retoriker med erfaring fra kulturlivet, eller en durkdreven prosjektleder fra næringslivet. Han er en hvithåret, høy og senete mann, som ser ut som han hører hjemme på et fjell i en slitt anorakk, med blåst i håret. Men her sitter han inne i brakken og skriver på et notat. Som vanlig. Ifølge ham selv er dette noe av det han er best til, og når han tenker seg om, noe han liker å gjøre.

– Notater. Mitt våpen er notater. Regneark og notater, sierhan.

– Jeg er ryddig. Jeg gir innspill, til det klokkeslettet gjelder.

For det er tunge, og noen vil også mene tungrodde, instanser som måtte overtales for å få turistveiene på plass, slike som liker å ha planene på stell.

– Langtidsplanlegging og struktur og tålmodighet. Og en god visjon, forklarer Andresen.

 

 

 

turist.PNG
AKKARVIKODDEN

Hva: Rasteplass og utsiktspunkt.
Hvor: Nasjonal turistveg Lofoten, som går fra Fiskebøl til Raftsundet, 184 km. Nordland.
Når: Ferdig i 2003.

Landskapsarkitekt Inge Dahlman i Landskapsfabrikken:
GRAFISK LANDSKAP. – Kvaliteten her er havet, horisonten og himmelen, med Lofottindene i bakkant. Et grafisk landskap. Den enkle horisontale betong­terrassen gjenspeiler og spiller opp mot horisontlinjen og havflaten. Den enkle materialbruken endrer karakter etter værforholdene og i regnvær speiler betongen og de mattlipte møblene det stadig skiftende lyset på stedet.

STREK.PNG

Vis mer

 

turist.PNG
BERGSBOTN

Hva: Rasteplass.
Hvor: Nasjonal turistveg Senja mellom Gryllefjord og Botnhamn. 90 km.
Når: Ferdig 2010.

Bjarne Ringstad i Code:
HÅRNÅL OG HAV. – Når du krysser Senja med bil, så er dette det første stedet du virkelig opplever det store havet på yttersiden av Senja. Men det kommer brått på i en hårnålssving, så her måtte vi lage noe som sier stopp, sier Ringstad.

– Dette er en konstruksjon som dramatiserer utsikten til Bergsfjorden og dalen. Den gir muligheter for bevegelse etter at man har sittet i bil i et par timer, og dessuten plass for å spise matpakke. Konstruksjonen i stål og tre er så smidig at den beveger seg når du går ut på den, og når vindene fra fjellene rundt tar tak i den.

STREK.PNG

Vis mer

 

turist.PNG
VALDRESFLYE

Hva: Kunstverk av sten.
Hvor: Ruten over Valdresflye, på vei inn i Jotunheimen, går fra Garli til Hindsæter, 46 km, Oppland.
Når: Ferdig i 2012.

STEN PÅ STEN. «Rock on Top of Another rock» er et kunstverk laget av Peter Fischli & David Weiss (2012), på Nasjonal turistveg Valdresflya. Det spiller på det å bygge varder i fjellet, og på steiner som naturen selv har slengt rundt, men hva er dette? Vegvesenet skriver på nettsidene sine: «Kunstverket til Fischli & Weiss grip rett inn i sjølve fundamentet for turistvegsatsinga. Kva er det vi ser, og kva slags forhold har vi som sjåarar og deltakarar til dette?»

STREK.PNG

Vis mer

 

turist.PNG
GRUNNFØR

Hva: Syklisthus.
Hvor: På yttersiden av Austvågøy Nasjonal Turistveg Lofoten, går fra Fiskebøl til Raftsundet, 184 km, Nordland.
Når: Ferdig i 2004.

Arkitekt Gisle Løkken ved 70° Nord:
PANORAMA. – Dette er en spesiell plass i Lofoten, de fleste har fjellveggen tett innpå, eller havet, men her finnes en flate mellom havet og fjellet. Du får god plass til 360 graders panorama, og retningene gir ulikt utsyn, nordover er havet, med midnattssol og Vesterålen, og sørover ser du lofotfjellene. I første plan er det enkelt, du kan sette sykkelen inn, en benk du kan lage mat på. Så går du opp en enkel trapp, der oppe er det glass fra gulv til tak. Det er høyt i ene delen, lavt i andre, slik at det blir avgrensede soner, fint hvis det er flere mennesker der samtidig.

STREK.PNG

Vis mer

 

MOT HAVET. Konstruksjonen leder deg over svabergene ned til sjøen og fjæra. Fjellrekken Okshornan ses i bakgrunnen.

turist.PNG
TUNGENESET

Hva: Rasteplass.
Hvor:
Nasjonal turistveg Senja går mellom Gryllefjord og Botnhamn, 90 km, Troms.
Når:
Ferdig i 2008.

Arkitekt Bjarne Ringstad i Code:
Stedet
: – Hit kom jeg en kald novemberdag med nysnø. Sammen med landskapsarkitekten Anita Veiseth tegnet vi opp prosjektet i snøen i full størrelse, dette ble målt opp av vegvesenet, og slik ble det.

Rasteplassen: – Det gir en god og universell tilgjengelighet til fjæra, man kan lukte og kjenne på havet med den beste utsikten ut Ersfjorden, mot fjellkjeden Okshornan.

Mest fornøyd med: – Vår natur er en enorm salgsvare med et ubegrenset potensial, så det å være med å til rette legge for opplevelse av denne, med arkitektur, er en drøm.

STREK.PNG

Vis mer

1. SPEILER ØYENE. Skulpturstenene på Kleivodden er er laget av lokal Løddingengranitt. Overflaten speiler himmelen og lysets skiftninger og trekker lyset ned på plassen. De gjenspeiler også øyene utenfor, det er nesten så de kommer opp på plassen.
2. STILISERING. Den kantete formgivningen på plassen er tenkt som en stilisering av landskapet rundt.

OVENFRA

Mange land har sine turistveier, men flere steder, som i USA, har Scenic Roads vært noe som lokale myndigheter kan fylle med litt hva de vil. I Norge er det Andresen og hans seksjon som har bestemt, fra sitt kontor på Lillehammer.

– Det ovenfra og ned har vært viktig, sier Andresen. 

– Jeg tror hemmeligheten var at det ble ett nasjonalt grep. Hvis vi hadde latt alle blomster blomstre, ville det blitt vanskelig med kvaliteten.

 

KLEIVODDEN

Hva: Utsiktspunkt.
Hvor: Ligger mellom Andenes og Bleik, langs Nasjonal Turistveg Andøya, som går mellom Andenes og Bjørnskinn, 58 km, Nordland.
Når: Ferdig 2013.

Landskapsarkitekt Inge Dahlman i Landskapsfabrikken:

Stedet: – Dette er der tinderekken stuper ned i havet. Det har alltid vært et stoppested for folk: et fantastisk sted å se nordlyset, ut mot havet.

Rasteplassen: – Den kantete formgivningen på plassen er en stilisering av landskapet rundt, de forrevne fjellene. Skulpturstenene er robuste møbler som trenger minimalt vedlikehold på den værutsatte plassen.
 

STREK.PNG
 

Vis mer

Noen kommuner har prøvd seg på å protestere mot det moderne, krevd laft og torvtak.Men da setter Andresen foten ned.

– Vi ville ha mer spennende løsninger, nyskapende, sier han.

Hvordan det ble slik? I Andresens øyne er det kanskje fordi ett av de første prøveprosjektene, tilbake på 1990-tallet, ble vellykket. Han hadde ansvaret for veien over Sognefjellet og fikk med seg Jan Olav Jensen i Jensen & Skodvin arkitektkontor og arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk, som lagde rasteplasser og utsiktspunkter som var moderne, og samtidig viste omtanke for stedet og naturen rundt. Også kunstneren Knut Wold bidro.

– Når man er ingeniør, må man ha med seg andre folk, sier Andresen.

Veien over Sognefjellet ble en av Norges første turistveier, i 1997, og arkitektene og veivesenet fikk Statens byggeskikkpris for «fremragende utviklingsarbeid» for rasteplassene.

Siden la Andresen og en kollega ut på en cirka 10.000 kilometer lang kjøretur på kryss og tvers av nasjonen, 60 forslag til nye turistveier skulle testes ut.

Etter mye gassing og glaning, satt de igjen med 18 strekninger og omtrent 2000 kilometer turistvei.

Samarbeidet med norske, og ofte unge, arkitekter fortsatte, og etterhvert fikk Andresen og hans stab et Arkitekturråd og et Kvalitetsråd til å hjelpe seg.

– Det har vært en voldsomt grundig prosess, sier Andresen.

Oppmerksomhet og priser har det vært flust av. Når han får spørsmål om hvorfor prosjektet har fått såpass mye oppmerksomhet, blir han stille en stund. Ser ut av vinduet, myser som om han skulle sett ut på et fjell.

– Det er kvalitet tvers gjennom. Det tror jeg det er. Kvalitet.

 

VEIMANN

Vei har alltid vært et tema der Andresen kommer fra, indre Sogn. Etter å ha gått ut fra NTH i Trondheim med visstnok eksepsjonelle karakterer, som han selv omtaler som «brukbare», fikk han etterhvert jobb i veivesenet på Lillehammer, en «fin arbeidsgiver». Andresen fremstår diplomatisk, nesten sjenert, aldri bombastisk.

Men han vet jo hva han vil. Fikk plassert turistveikontoret til Lillehammer fordi han bodde der. Og hvis han vet at alt er gjort rett, hvis notatene er på plass, og hvis noen likevel prøver seg på omkamper, prøver å tvinge turistveiene inn i en slags felles fold, et sted de ikke hører hjemme:

– Da kan man bli bisk. Men det er ikke mange ganger. Men det hender, sier Andresen.

Oftere er han ingeniøren, som ligger våken og tenker på takduken på en av turistveienes bygninger i Finnmark, som må være strammet på en spesiell måte for ikke å blåse sin vei.

– Det var noe som gnog litt. Men den holdt seg fint, sier Andresen.

Ingeniøren forteller også om rekkverket i Gudbrandsjuvet i Valldal, en helt spesiell konstruksjon, og om den «spennende støpningen» i anlegget ved Steinsdalsfossen, som satt så høye krav til forskalingen.

 

1. STØRSTE prosjekt. Trollstigen er det største av Turistvegenes prosjekter. – Et krevende område å jobbe i, sier arkitekt Reiulf Ramstad, som blant annet jobbet med en hydrolog. Her er vannspeilet, med besøkssenteret i bakgrunnen.
2. TROLLSTIGEN. Utsikten fra en av Trollstigens nye utsiktsplattformer.

turist.PNG
TROLLSTIGEN

Hva: Rekkverk, utemøbler, utkikksplattformer, flomvoll, servicebygg, og flytting av selve riksveien.
Hvor:
Nasjonal turistveg Trollstigen Nasjonal går mellom Langvatn på Strynefjellet og Sogge bru i Romsdalen, 106 km.
Når:
Ferdig 2012.

Arkitekt Reiulf Ramstad i Reiulf Ramstad Arkitekter:

Stedet: – Det er et av de store reiselivsikonene i Norge, og vi ønsket å gjøre minimale inngrep. Veien er stengt om vinteren, naturen her er voldsom.

Prosjektet: – Av og til er det arkitektens rolle å lage mindre bygg enn utgangspunktet, et slags paradoks. Området rundt Trollstigen var klattvis utbygd, blant annet var det fem ulike parkeringsplasser. Vi brukte mest tid på å reparere relasjonen mellom det naturskapte og det menneskeskapte, vi rev flere bygninger.

Vis mer

Jeg tenker at vi hjelper folk å se med nye øyne. At folk får bryne seg både på arkitektur og litt kunst, men at de kan få oppleve selv, uten å få forklaring Jan Andresen prosjektleder for nasjonale turistveier

 

HORRORKABINETT

Så var det denne gamle kiosken, som ikke akkurat var en arkitektonisk perle, og ble brent. Var det egentlig så lurt?

Samfunnsviter Erling Dokk Holm har muligens aldri sett kiosken, men har like fullt kritisert turistveiene for å være «et ryddig horrorkabinett av perfekt form», uten egenart, motstand og autentisitet. «Hvor ble det av bygningene som bare er prosa, som er satt opp av det lokale tømrerfirmaet og tegnet av en teknisk tegner i kommunen?» spurte Dokk Holm, som er førsteamanuensis ved Markedshøgskolen, i magasinet ArkitekturN. Han mente også at prosjektet er en postmoderne omskriving av nasjonalromantikken. Andresen har hørt kritikken, men er ikke helt med på den.

– Vi lager gode ting, og prøver å tenke funksjon før vi tenker form, sier Andresen.

Han forteller at det «stemningen på staden» som er rettesnoren når de skal lage en ny rasteplass eller utkikkspunkt.

– Men nasjonalromantisk er det jo faktisk. Det er norsk natur, sier Andresen.

– Jeg tenker at vi hjelper folk å se med nye øyne. At folk får bryne seg både på arkitektur og litt kunst, men at de kan få oppleve selv, uten å få forklaring.

Kanskje kan forklaringer på moderne sanitære løsninger likevel være nødvendig. Andresen forteller om toalettet ved Trollstigen, der vasken var laget som en sånn lang renne. Så kom busslastene med turister, og alle skulle de én ting. Da så de det de ville se i designvasken.

– Den ble brukt til urinering, og måtte bygges om. 

 

BETONG. Rasteplassen Selvika, med handikaprampe er laget av plasstøpt betong, ifølge arkitekten «en homogen organisk struktur».

turist.PNG
SELVIKA

Hva: Rasteplass med toalett, sykkelskur og grillplass.
Hvor:
Nasjonal turistveg Havøysund – går mellom Kokelv og Havøysund, 66 kilometer lang. Finnmark.
Når:
Ferdig i 2012.

Arkitekt Reiulf Ramstad i Reiulf Ramstad Arkitekter:

Om stedet: – Fantastisk mytologisk sted, en oase i et brutalt og vakkert landskap. Rundt om er hav og stein, her er stillehavshvit sand og en undrende stemning.

Om arbeidet: – Det har vært samiske tufter her, og vi snakket mye med samiske organisasjoner om utformingen. Strandens sirkelformete kråkeboller og sneglehus, og samenes arkaiske interesse for sirkelen går igjen i bygningens sirkulære form. Vi så på handikaprampen som en mulighet, heller enn et problem.

Mest fornøyd med: – På de øde strekningene i Finnmark kjører folk fort. Vi ville hente inn roen, invitere den reisende til å se i alle retninger.

STREK.PNG

Vis mer

SPESIELLE LØSNINGER

Bård Hoksrud (Frp) – tidligere stortingsrepresentant, uttalte til Dagbladet for noen år siden at han synes det er fornuftig å gjøre Norge til et attraktivt turistmål, men: «Jeg er mer skeptisk til at de velger så dyre og spesielle løsninger når veinettet vårt er i ferd med å smuldre opp». 

– Vi har møtt den mye rundt omkring. Men hvor mye penger er det vi bruker? 150 millioner i året, det er ikke mange meter tunnel og bro du får for det i dag, sier Andresen.

Nå er Hoksrud statssekretær i Samferdselsdepartementet, og holdt den offisielle talen ved åpningen av sommerens turistveiattraksjon i Hardanger, og så ifølge Andresen fornøyd ut. Han legger ikke skjul på at det til tider har vært en del motstand i Vegvesenet også. 

– Mye er struktur i veivesenet, og vi passer ikke alltid helt inn, sier Andresen.

Men det er likevel tydelig: Andresen er veivesenets mann. Han kan like at planprosessene er en langtekkelig maraton, han er vant til å vente på at en vei blir virkelig. Og han vet at det er verdt det: Denne gleden ved å sette spor i terrenget og dermed i folk som ser det, hvis de er åpne for en veis skjønnhet. Og det rundt, da.

– Man vil jo ha gjort noe, tilføyd noe. Oppnå noe. Det er vel noe der: Ikke bare papir og notater.

Les mer fra D2 her.

Turisme Norge Arkitektur
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Videoer fra D2