Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Reise

Ute etter øl

På fottur i tyske Franken er turistforeningshytter byttet ut med bryggerier, og matpakker med svinestek, pølse og surkål. 

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

ØLVANDRINGER I FRANKEN, BAYERN

DET FINNES en rekke ulike ølvandringer i Franken, vi gikk to av dem, «Brauereiweg» og «Fünf-Seidla–Steig». Turene er begge cirka 15 kilometer lange, og går innom henholdsvis fire og fem bryggerier. 

BRAUEREIWEG starter fra Aufsess og fortsetter i området rundt, som har 1500 innbyggere - og fire bryggerier. Dette er den høyeste bryggeritetthet per innbygger i verden, ifølge Guinness rekordbok.

I TILLEGG FINNES det et stort nett av andre fotturer, som også gjør det mulig å gå innom bryggerier på veien. Viktige gjennomgående stier er Frankenweg og Burgenweg. 

HØYSESONG er i mai og juni, september og oktober. 

DET ER lurt å skaffe seg et kart, enten et vandringskart fra en turistinformasjon i området, eller, enda bedre: et ordentlig kart fra en bokhandel, av for eksempel merket Kompass.

DET FINNES praktiske apper, som Frankenbier, Brauereiatlas, og bier.by. 

MAN KAN enkelt ta toget fra Nürnberg eller Bamberg, til fine steder å starte vandringer.

 

FRANKEN

ER ET område som hovedsakelig ligger i delstaten Bayern i Syd-Tyskland.

rommEr omtrent 300 bryggerier, og blir kalt «Øl-landet» av turist-myndighetene.

FRäNKISche schwveiZ er et lite område av øvre Franken, som er et av de eldste turistområdene i Tyskland. Det er dominert av kalkstein og små fjelltopper – derav navnet. Kalk i vannet er bra for å brygge mørkt øl. 

OMRÅDET er kjent for slott, huler, gode områder for klatring, sykling og fotturer og ja, øl.

SÆRLIG kjent er kellerbier, altså kjellerøl, også kalt zwickelbier. Det er upasteurisert, ufiltret, smaksatt med lokal humle og har rester av gjær. Og det er ikke veldig sterkt, rundt fem prosent.

Vis mer

– Vi liker øl. Og vi liker å gå, sier Thomas Küfner (28).

– Så dette er en perfekt kombinasjon.

Ølen foran ham er mørk, men skinner gyldent i formiddagssolen da han løfter glasset til munnen. Küfner og vennene har gått fem kilometer gjennom frodig kulturlandskap for å nå frem til dette lille bryggeriet, Bauerei Stadter, og snart skal de gå fem til. Da skal det dukke opp et nytt lite bryggeri, og belønningen vil ligne den forrige: en skummende øl.

– Vi har gått denne rundturen to ganger tidligere, sier Timo Homberger (28), som er Küfners venn, og skryter av ølet her i regionen Franken, nede i Tysklands sydøstre hjørne.

Her har det i flere år blitt tilbudt ulike ølfotturer. Turen disse guttene går er 14 kilometer, og inkluderer fire bryggerier.

– I Bayern er vi jo vokst opp med øl, så det er helt naturlig for oss å drikke øl når vi er ute og går, sier Küfner.

 

ØLDORADO

Franken er et område av Bayern spesielt kjent for rik ølkultur, og i naturskjønne øvre Franken finner man Fränkische Schweiz, som fikk sitt navn på 1800-tallet da ethvert område med tendenser til fjell gjerne ble kalt for Sveits. Nå er ikke det høyeste «fjellet» i Frankiske Sveits mer enn rundt 600 meter, så det er ikke akkurat Alpene, men området har derimot havnet i Guinness rekordbok med største tetthet av ølbryggerier per innbygger.

Historisk hadde Franken mange små fyrstedømmer, og hver fyrste måtte ha sitt øl. Fremdeles bruker mange ølbryggere her gamle oppskrifter, området er særlig kjent for sitt særegne kellerbier – kjellerøl – som er upasterurisert og ufiltrert. Det kan se litt ruskete ut, men smaker friskt og masse, og selvfølgelig har hvert bryggeri sine spesialiteter.

Når man vandrer ut fra Brauerei Stadter, er det i et behagelig kupert landskap. Stien bukter seg mellom en maisåker og en løvskog, over en blomstereng.Og selv om fjellene ikke er høye, er det fine kalkstensformasjoner med rare, bratte stentopper og huler. Stien går snart ned i en dal, der et nytt bryggeri venter i neste lille landsby.

 

RYTMEN

Gå, øl, kjøtt, gå, øl, gå, øl, kjøtt, gå, øl, øl. Det er en særegen rytme å komme inn i, å stoppe for en øl etter noen kilometers gange, uvant for en som er vant til norske fjellturer, der matpakken spises på en sten og turistforeningshytta ligger i dagens ende.

Men en kan lære å like Frankens rasterytme. Døsigheten etter en øl forsvinner på stien videre, ned i grusen og inn mellom trærne. Folk man møter har tyrolerhatter med fjær i, noen går med barnevogn og noen med fleece, men klærne er mindre fancy enn i Norge. Stilen er mer rusling enn hiking, noen spankulerer med en hund på slep, og en lang stokk funnet langs veien.

Tyskere er glade i å gå, og det er merkede stier på kryss og tvers. Men ingen turistforening har monopol på stimerking. I stedet for røde «T»-er, er noen stier merket med rundinger, andre med streker, og skiltene der det står «bryggeriveien» må letes frem mellom skiltene til Den frankiske sti, eller Borgstien og så videre. Fordelen er at man på ingen måte trenger å følge de spesifikt avmerkede ølstiene. Har man et godt kart, er det bare å velge ut en landsby eller et bryggeri man synes ser interessant ut, så går det som oftest en sti dit, og man havner uansett ganske snart på et bryggeri med kjøtt og øl og gjerne en seng.

Brauereigasthofs, som bryggeriene med matservering gjerne kalles, har fine duker, varmt lys og familier som spiser den lokale favoritten schäufele, skulder av svin, ovnsstekt i blant annet øl. Og kloss er å få overalt, en slags raspeball. Men det er de små variasjonene man lærer seg å sette pris på: en litt annen krydring av surkålen et sted, den oppsiktsvekkende gode bratwürsten på klosterbryggeriet, ekteparet som har rutete skjorter som matcher duken på bryggeriet Kathi-Bräu.

 

LOKALBRYGG

I landsbyen Heckenhof har bryggeriet Kathi-Bräu en blomsterbefengt biergarten full av vandrere, motorsyklister og eldre folk som spiser kake.

Bryggerisjefen her, den runde og godslige Alois Schmitt (53), forteller at stadig flere av gjestene kommer gående til fots, etter at ølrutene begynte å bli merket for noen år siden.

– Nitti prosent av fotturistene nyter naturen, og ti prosent er bråkete, drikker for mye, sier Schmitt.

Han nevner utdrikningslag.

– Det er forferdelig. Folk vil jo ha stillhet når de kommer hit.

Han tror interessen for ølvandringer kommer av Frankens mangfold av forskjellige øltyper.

– Alle vil brygge sitt eget øl nå for tiden, sier Schmitt.

1. LUNSJ. Bratwürst med brød, surkål og sennep et fantastisk godt lite måltid til tre euro, servert på Klosterbrauerei Weissenohe.
2. KATHI-BRÄU. Bryggeriet ble grunnlagt i 1498 og har distriktets mest populære biergarten.
3. HUMLE. Mange av bryggeriene bruker humle som er dyrket lokalt.
4. VERTSHUS. Populært med svin og øl til lunsj ved Wirtshaus Klosterbrauerei Weissenohe.
5. STI. Grønne dalsider å vandre i, stien er i nærheten av Burg Rabenstein.
6. BRYGGERIMESTER. Elois Schmitt ved Kathi-Bräu brygger et mørkt øl uten for mye sødme.

Martin Schauer (34) og kjæresten droppet sin sedvanlige sydentur til fordel for fottur i Franken.

– Vi visste allerede at vi likte ølet her i Franken. Det er fyldig, og det er mørkt, sier Schauer.

Han er opptatt av at ølet ikke er som Becks, ikke fullt av konserveringsmidler og andre tilsetningsstoffer.

– Det er ikke industrialisert, sier Schauer.

Nitti prosent av fotturistene nyter naturen, og ti prosent er bråkete, drikker for mye Alois Schmidt bryggerisjef

Ølet i Franken er stort sett mørkt, smaksrikt, fruktig og med lav bitterhet og uten for masse alkohol, noe som jo passer vandrere. Det er gjerne brygget på lokal humle av familier som har brygget øl i mange generasjoner, som Schmidts.

Og som Urban Winklers familie. Innehaveren av Klosterbrauerie Weissenohe, et annet bryggeri i distriktet, merker at lokale ølsorter er i vinden. 

– Men noen typiske mikrobryggerier serverer øl som er for tunge, som er aromabomber. Jeg prøver å lage tradisjonell øl fra Franken. Det er ingen vits i å kopiere utenlandsk øl, jeg prøver meg ikke på å lage IPA, sier Winkler.

NY LANDSBY. Stiene i Franken går gjennom kupert kulturlandskap – og når en ny landsby dukker opp på vandringen, er det klart for mer øl og pølse.

KULTUR

I skyggen av grønne trær sitter tre gutter og drikker av Schmidts mørke fatøl og røyker rullings. De har kjørt 350 kilometer, fra hjemstedet sør for München, for å gå fottur i Frankiske Sveits.

– Vi hørte om disse turene, og tenkte: Vi må gjøre dette, sier Michael Pollinger (26).

Guttene drikker to eller tre øl på hvert bryggeri. Men de liker også naturen, vandringen. Og norsk black metal.

– Vi har også fjell og fugler og en følelse for natur og renhet, forklarer Pollinger. 

De stumper røyken, og snart går de videre på stien. Den går på ingen måte i urørt natur, den går langs bilveien, krysser den, går gjennom boligfelt og plantefelt, en blomstereng, til lyden av gresshopper, kirkeklokker og en motorsykkel.

1. FRISK. Den første er ikke noe særlig, den andre er god, mens den tredje ølen er fantastisk, var et vanlig svar på spørsmål om favorittøl.
2. DUNKEL. Chris Böhm, Michael Pollinger og Thomas Kaster liker norsk black metal og øl fra Franken.

BAMBERG

En gammel mann sitter ved et bord og forteller noe om Churchill og Hitler og Deutsche Wehrmacht til sine to venner. Så drikker han ti slurker av ølen mens han lukker øynene. Holder det kraftige glasset med begge hender.

Det er lunsjtid på Brauerei Fässla i Bamberg, en middelalderby i Franken, som er fin å ha som utgangspunkt for en fottur. Dessuten er også den spekket med små bryggerier.

– Ølet smaker annerledes her enn i Nord-Tyskland, sier Marcus Muller, en mann fra Bremen med ryggsekk, som står utenfor bryggeriet.

Nå skal han ut og gå.

Mest annerledes smaker røykølet, rauchbier, en herlig, ny smaksopplevelse for den som liker røyksmak.

Fem øl på to timer, det er jo litt heftig for en gåtur Grimm Ernst vandrer fra Nürnberg

I bryggeri Schlenkerla har bryggerne tatt fri for dagen, og sitter og drikker opp bongene sine. Røykølet smaker og lukter bål.

– Du får det bare her i Bamberg, sier bryggeren Christoph Leucht.

Han liker byen sin fordi han liker øl, forskjellige typer øl.

– Det er det som er skjønnheten ved å bo her, du kan gå 10–15 meter, så kan du kjøpe en helt annen type øl.

1. KAKE. Kathi-Bräu er et populært sted for eldre folk å spise kake.
2. TREDJE STOPP. Kathi-bräu er et av bryggeriene som gjør at denne delen av Franken har verdens høyeste tetthet av bryggerier. Det er tredje stopp på den populære brauereiweg, og servitørene tapper øl til mange vandrere.

FERDIG

– Fem øl på to timer, det er jo litt heftig for en gåtur, sier en Grimm Ernst, en noe eldre herremann fra Nürnberg, med lett ryggsekk.

Også Grimm Ernst er ute og går i Franken, men han drikker ikke øl av den grunn. Flere vandrere kan også observeres på bryggeriene drikkende kaffe eller spisende is.

Uansett er folk på det aller siste bryggeriet på rundturen mer snakkesalige, samler seg ved samme bord etter at nok et måltid med pølse og surkål er fortært. En vil fortelle hvor dumt det var å drepe Bruno, den eneste ville bjørnen observert i Tyskland siden 1800-tallet, dere har vel hørt om Bruno? En annen forteller hvem som vant fotball-VM.

Blackmetalfolket fra Syd-Tyskland har fått selskap av businessmenn fra Stuttgart, nå hører alle på musikk fra en mobiltelefon.

De ser litt slitne ut, og Michael Pollinger, en av blackmetalfolket, sa det slik tidligere på dagen.

– Det er klart, de fleste ølvandringer gjør vi jo hjemme. Det er mer komfortabelt.

BLOMSTERENG. Stinettet i Franken er rikt, og med et godt kart er det bare å legge opp sin egen rute. Så godt som alle landsbyer har sitt eget, eller flere bryggerier, som stort sett også serverer mat.

Les mer fra D2 her.

Øl Tyskland Reise
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Videoer fra D2