Fra Donald til Baudrillard

Tekst

Ny bok om norsk postmodernisme forklarer … så mye.

Ny bok om norsk postmodernisme forklarer … så mye.

«Da postmodernismen kom til Norge», Bjarne Riiser Gundersens nettopp utgitte historieverk om 1980-tallet, har et svimlende rikt persongalleri. En av de mest overraskende aktørene i boken er tegneseriedoldisen Svein Erik Søland, som viser seg å være den norske postmodernismens første beveger. Han var innrullert ved Sorbonne-universitet i Paris på 1960-tallet, og ble en av de aller første nordmennene til å støte på postmodernismen i levende live, i form av hans filosofilærer Jean-François Lyotard, forfatteren av nøkkelverket «Den postmoderne tilstand».

Fakta: «Da postmodernismen kom til Norge»

av Bjarne Riiser Gundersen

Flamme Forlag

flammeforlag.no

Da Søland vendte tilbake til Norge, forsøkte han å få Lyotards bok oversatt, men fikk beskjed om at den var for smal for det norske markedet. Han oversatte i stedet en annen franskmann, «Asterix», trakk seg ut av akademia og gjorde karriere i Egmont, hvor han ble sjefredaktør for «Donald Duck & Co.» Men Sølands forleggeri rommet i det minste én postmodernistisk strategi. En stund var han også utgiver av Marvel-serien «Prosjekt X» («X-Men»). I 1990, midt i miniserien «Mutantmassakren», en av de mest skjellsettende hendelsene i Prosjekt X’ historie, la han ned bladet. Norske tegneserielesere fikk aldri vite hvordan det gikk med superheltgruppen. Den gang føltes det som et overgrep. Men i lys av Sølands fortid gir beslutningen mer mening. «Gulfkrigen har ikke funnet sted», het en bok av Jean Baudrillard, postmodernisten som mente at mediedekningen av krigen mellom USA og Irak ga konflikten en «vektløs uvirkelighet».

Kanskje var det bare sånn Svein Erik Søland tenkte også: Mutantmassakren har ikke funnet sted.