– Hvis du vil snakke med en ekte scenograf, så snakk med noen andre enn meg

Tekst
Foto

Skjeletter, hodeløse dukker og «Paradise Hotel». For Signe Becker kan alt eller ingenting være scenografi.

Et 20-tall vaklende skjeletter plassert på et gigantisk norgesflagg drapert nedover trappetrinnene mellom første og annen etasje. Skjelettene halvveis veltet, halvveis skled etter hverandre, noen av dem med parykker og brystproteser, andre iført høye hæler, holdende på en Iphone, noen i positurer som minnet om Vigeland-skulpturer.

For noen kunne Signe Beckers verk «Please, please me» på fjorårets prestisjetunge Praha-kvadrenniale (PQ15), en internasjonal utstilling for scenografi, like gjerne blitt lest som en installasjon eller en skulptur.

Slik er det med arbeidene til Becker (34), Norges nye scenografi-stjerne – de stiller implisitt spørsmål ved hva scenografi skal være. En outsiderposisjon hun tviholder på.