– Jeg tror det finner flest elsker med tango, er den overveldende tristheten

Tekst
Foto
Seinäjoki, Finland

Hver sommer samler mer enn 100.000 mennesker seg dypt inne i de finske skoger for å danse tango.

Kveldssol over finsk motorvei. Plutselig er det ikke skog på begge sider av veien, vi kan se på annet enn nakne trestammer og trafikkdrepte skogsskapninger på veiskulderen. Skiltene begynte å dukke opp i Tampere, drøyt 200 kilometer lenger sør er røde plaketter hamret ned i jorden ved rundkjøringer, små løfter om at man ikke kastet vekk sommerkvelden i en varm leiebil.

Tango? Denne veien.

Det virker som en evighet siden Tampere ble tilbakelagt, kun små hint av sivilisasjon siden den gang – ensomme fiskere i sivet, plankehauger som en gang var busskur, veikroer med moderniseringsbehov, små lommer av autentisk åttitall.

Kroppsnært. Den finske tangoen skal danses tett.

Det er vanskelig å tenke seg at det skal leve en slags lidenskap her inne, hvor ikke engang mismodige finner ser ut til å ville leve.