Hjernen bak «Watchmen» og «V for Vendetta» legger opp

Tekst

Magiker. Alan Moore håper å gi ut fagboken «The Moon and Serpent Bumper Book of Magic» neste år. – Det vil bli en opplysende og omfattende bok om magiens historie, sammen med en klar definisjon av magiens teori og en praktisk guide. Foto: Mitch Jenkins

– Noen av mine skapninger kontrolleres av folk jeg mener er idiotiske leiesoldater, sier den legendariske tegneserieforfatteren Alan Moore.

– Jeg har ingen planer om å lage flere tegneserier, forteller Alan Moore (62).

Han endret samtidens syn på tegneserier ved hjelp av ambisiøs fortellerteknikk og tallrike litterære, politiske og filosofiske referanser, men nå sniker de seneste 30 årenes mest innflytelsesrike tegneserieforfatter nyheten om sin førtidspensjonering inn i en bisetning.

Fakta: Alan Moore

Engelsk tegneserieskaper, forfatter, musiker og magiker, født i Northampton i 1953.

Begynte å eksperimentere med poesi, essays, fanziner og LSD på slutten av 1960-årene.

Skrev først for engelske forlag, i 1984 ble han headhuntet av amerikanske DC Comics for å skrive månedsheftet «Saga of the Swamp Thing».

Aktuell med romanen «Jerusalem», H.P. Lovecraft-tegneserien «Providence» og antologien «Cinema Purgatoria». Deretter følger en siste Lovecraft-serie og siste del av «The League of Extraordinary Gentlemen».

Han er hjernen bak «Watchmen», ofte kalt «tidenes beste tegneserie», dystopiske «V for Vendetta», som populariserte Guy Fawkes-maskene som brukes av aktivister og demonstranter, Jack the Ripper-utforskningen «From Hell», den okkulte privatdetektiven John Constantine, den kontroversielle Batman-serien «The Killing Joke» og den litterære leken «The League of Extraordinary Gentlemen».

Misnøyen med underholdningsindustrien har økt i takt med samme bransjes interesse for historiene hans. Moore har nektet filmatiseringene av alle de forannevnte å bruke navnet hans i markedsføringen, og han har gitt alle inntektene til sine tegnere.

Nå truer Alan Moore med å bli kunstner på fulltid. Han skal bare gi ut sin 1200 sider lange roman om hjembyen først.