– Laben er hjemmet mitt. Det er der jeg kommer i vater

Tekst
Foto

Med en historie om sextrakassering og kjærlighet fikk Hope Jahren USA interessert i trær. Skogens ro fant hun i en lab på Blindern.

Forfatterspire. – Jeg leste et sted at forskere gjør sitt beste arbeid når de er unge, men at forfattere skriver sine beste bøker i 50-årene. Jeg tenkte at hvis jeg timet det riktig, kunne jeg gjøre begge deler, sier Hope Jahren.

Med en historie om sextrakassering og kjærlighet fikk Hope Jahren USA interessert i trær. Skogens ro fant hun i en lab på Blindern.

– Jeg liker planter og trær fordi de er så forskjellige fra oss. De er i livet på en mer stillferdig måte, litt som skandinaver, sier Hope Jahren (47).

Den amerikanske plantegeologen går ofte omveien gjennom alleen på Blindern hvor de robuste eiketrærne for tiden står og drysser høstblader. Forrige gang hun trasket rundt her, var hun en 19 år gammel student på Fullbright-stipend.

Nå er den prisvinnende planteforskeren på Universitetet i Oslo for å bygge opp sitt eget laboratorium – The Jahren Laboratory – det fjerde hun stab­ler på bena fra grunnen av.

For Hope Jahren er forskningen selve livet. Tid­ligere i år ga hun ut «Lab Girl», en memoarbok om veien inn i naturvitenskapen, som «på sitt beste gjør for botanikken hva Oliver Sacks’ ­essays gjorde for nevrologien», ifølge New York ­Times.

­Boken, som kommer på norsk til våren, er alle­rede oversatt til ti språk, og har havnet på New York Times og Amazons bestselgerlister – og på Time Magazine og Entertainment Weeklys lister over de beste bøkene så langt i 2016. Jahren selv ble nylig kåret av Time til en av verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker i 2016.