Ideen om en laksetrapp i Lygna-elven skal være 100 år gammel. Med unntak av en periode på 70- og 80-tallet da sur nedbør tømte elven, har villaksen strømmet inn fra havet, gjennom sørlandsbyen Lyngdal og opp i strykene i den ovenforliggende dalen, til glede for lakselorder og lokale fiskere. Men ved Kvåsfossen har det vært stopp. Her, under en meterhøy, dundrende fråde, var laksens videre ferd oppover Lygna forhindret.
– Alle var fryktelig spent på hva som ville skje. Ingenting var sikkert, sier Osvald Egeland, daglig leder i Kvåsfossen – sørnorsk laksesenter, om dagen da laksetrappen ble åpnet i 2014.
– Men det gikk bare noen timer før vi så de første fiskene komme svømmende oppover. Det var ganske tøft.
Fakta: Kvåsfossen – sørnorsk laksesenter
Privateid laksesenter i Lyngdal kommune i Vest-Agder.
Opplevelsessenter tegnet av arkitektkontoret Rever & Drage.
Laksetrappen åpnet i 2014, besøkssenteret i juni 2017.
Senteret er åpent fra juni til og med november.
Køkultur
Siden har den 220 meter lange trappen geleidet laks, aure, sjøaure og ål forbi fossefallet og opp i dalstrøkene ovenfor. Det er blitt folksomt i traseen – på et lite, flatt strekk i trappen, kloss inntil fire store vinduer, jobber storøyde rugger mot strømmen. Området som er gjort tilgjengelig for laksen, er beregnet å gi minst to ekstra mil med boltringsplass, en mulig dobling av potensialet for de fire fiskeartene.
Det tilhørende opplevelsessenteret åpnet i juni i år, beliggende på kanten av juvet nedenfor fossen. Bygget er tegnet av arkitektkontoret Rever & Drage, og byr blant annet på elgutstilling, kafé og SoMe-vennlig utsikt. Laksetrappen befinner seg i den grottelignende underetasjen.
– Vi tenkte først å bare kalle den for en fisketrapp. Men det fungerer nok ikke så godt utover norske landegrenser. For en tysker er det laksen som fenger, sier Egeland.
Køkultur. Det er blitt folksomt i traseen – på et lite, flatt strekk i trappen, kloss inntil fire store vinduer, jobber storøyde rugger mot strømmen. Foto: Rever og Drage
Skogens ro. – Første etasje i senteret er nesten som et yogastudio, et sted for kontemplasjon, sier arkitekt Martin Beverfjord. Foto: Rever og Drage
Restemat
Da Rever & Drage kom inn i prosjektet, var det begrenset med penger igjen. Det var ifølge arkitekt Martin Beverfjord litt som å lage noe av restemat.
– Men det var en fantastisk mulighet, og jeg er veldig fornøyd med resultatet. Det er ikke hver dag man får bygge noe som skal henge over et juv.
Besøkssenteret er en slags videreutvikling av Juvet landskapshotell i Valldal, forteller han. Til forskjell fra det etter hvert så kjente Sunnmøre-hotellet har for eksempel litt av gulvet foran de de karakteristiske, heldekkende vinduene blitt senket, så bena dingler over fossejuvet.
– Men det sterkeste er kontrasten mellom de to etasjene, sier Beverfjord.
– Første etasje er nesten som et yoga-studio, et sted for kontemplasjon. Naturen er veldig nær, men du føler deg trygg og beskyttet. Når du beveger deg ned til laksetrappen, er det en veldig råskap i lyd, lukt og lys – nesten som i en oljerigg på Nordsjøen.
Området rundt Kvåsfossen har vært i familien Egelands eie i generasjoner.
– Vi kunne valgt å sette opp ei pølsebu og bare ha åpent om sommeren, sier Egeland.
– Eller vi kunne velge å investere og få dette til å bli noe mer. Da valgte vi å gå all in, og gjøre dette til noe stilig.