– Jeg har alltid vært en sånn fyr som egentlig ville bli fyrvokter

Tekst
Foto
Hønefoss

Cowboy på prærien, verksted i en nedlagt militærleir og Jimi Hendrix på psykiatrisk avdeling. – Man er alltid alene som menneske, sier Per Inge Bjørlo, utstillingsaktuell i tospann med en annen kunstner som viser livets ubehag: Edvard Munch.

Stillfaren. – Det er så sjelden jeg artikulerer verbalt det jeg tenker. Jeg trives best i det tomrommet for å finne frem til det jeg skal gjøre kunstnerisk. Det er forstyrrende å ha for mye snakk om det, sier Per Inge Bjørlo. Før utstillingen på Munchmuseet forteller han likevel om bakgrunnen for den personlige, utpreget fysiske kunsten han har laget gjennom førti år.

Cowboy på prærien, verksted i en nedlagt militærleir og Jimi Hendrix på psykiatrisk avdeling. – Man er alltid alene som menneske, sier Per Inge Bjørlo, utstillingsaktuell i tospann med en annen kunstner som viser livets ubehag: Edvard Munch.

Det norske militæret pleide å reparere tanksene sine i dette rommet. Nå står kunstneren Per Inge Bjørlo (64) ute på gulvet, omgitt av reol på reol – helt opp til taket – fylt av sirlig sortert materiale fra industrien i traktene rundt ham og av livsverket disse objektene er blitt omskapt til. Han snakker om hvordan kunsten ofte tar utgangspunkt i hans indre minnebank.

– Alle personer som har stått meg nær gjennom livet … lungen til mor.

Bjørlo peker på en diger skulptur: En mengde kuber preget av brente hull danner i fellesskap et nytt verk i Bjørlo-serien «Vekta av lunge og kråkelyd».

Kroppsdeler og de mystiske skapningene Bjørlo kaller kråkefugler, har lenge vært sentrale i arbeidet hans. Verket skal, sammen med stålplater med partier av malt, brent filt i («det er flammene som fremkaller det dypet jeg leter etter»), snart transporteres fra Hønefoss til Munchmuseet, hvor det skal inngå i Bjørlos dialog med kunsten til Edvard Munch og deres svenske kollega Lena Cronqvist.

Dramatisk. – Det bare føles naturlig for meg å undersøke forskjellige materialiteter og motstander i materialene, sier Bjørlo – som her, i utstillingen «Vekta av lunge og kråkelyd» i Berlin i 2015. Foto: Markus Li Stensrud