Norsk samtid. I september hvert år bringer Høstutstillingen et bredt spekter av en norsk kunst som ellers sjelden vises i institusjoner av Kunstnernes hus' kaliber, ut til et stort publikum. Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix

– Det norsk kunstliv behøver, er flere kjendiser

Tekst

Dersom det er én ting norsk samtidskunst behøver, er det flere som interesserer seg for den. Kanskje kunne den til og med hatt godt av flere kjendiser.

Tidlig i mai hadde jeg gleden av å være eneste gjest blant alle Munch-bildene i Karl Ove Knausgårds «Mot skogen»-utstilling på Munchmuseet. Jeg hadde fått slippe inn på forhånd, og å være alene med verkene i et stort kunstmuseum kan være en overveldende erfaring: I vår tid er det med rette blitt vanlig å trekke paralleller mellom museer og religiøse bygninger.

Dersom man unngår de travleste periodene, er det fullt mulig å oppleve kunsten i ensomhet også innenfor institusjonenes vanlige åpningstider. Selv om jeg altså kan anbefale erfaringen, er jeg for kunstens del likevel langt mer begeistret når salene er fulle av mennesker. At man så ofte får vandre uforstyrret, er først og fremst et uttrykk for at særlig samtidskunsten har et begrenset publikum her til lands. Samtidslitteraturen, for eksempel, er langt bedre vant.

Å invitere Knausgård til å kuratere en Munch-utstilling var lurt gjort. Ikke bare er han verdensberømt – han er også så kunstinteressert at han har forfattet en bok om Munch. Utstillingen ble da også vellykket – og bedre enn boken. Som forventet har dessuten mengden omtale vært upåklagelig og besøkstallet høyt.

Les intervju med Karl Ove Knausgård: Viser nye sider av Munch

Nylig inviterte imidlertid museet til debatt. «Er kjendisene en trussel for kunsten?» het det i invitasjonen, og Knausgård var blant referansene. Initiativet er fristende å lese som en form for botsøvelse fra institusjonens side for å ha invitert en kjendis av hans kaliber, til og med fra et annet felt, inn i kunstens hellige saler.