Frodig. I sin visuelt overveldende utstilling på Kunstnernes Hus kombinerer Vanessa Baird (under) flyktningproblematikk, sex, eventyr, humor og familiespørsmål i en umiskjennelig helhet. Fotografiet av bestemoren og oldemoren tilfører tegneinstallasjonen en biografisk dimensjon. Foto: Christina Leithe Hansen

Overveldende og fargesprakende Vanessa Baird-utstilling

Tekst

Naturen, dyrene og eventyrene har fulgt Vanessa Baird siden 1990-tallet. Men først de senere årene har de kraftfulle figurative bildene hennes gjort henne berømt.

Fra et lite hus i skogen ryker det: En illevarslende sky henger over tretoppene. Fargen og formen den har fått, kan lede tankene til avføring. En kvinne med store, mørke øyne, kledd i en gammelmodig kjole, er plassert et stykke foran huset. Om hun lever, er uklart.

Enda lenger fremme ligger en naken kvinne på knærne i skogbunnen, med ansiktet vendt ned og bort. Hun er omgitt av rød fluesopp, to harer, et par sko, en tom flaske og bøker. Mest iøynefallende er «Min kamp», en tittel som i denne sammenhengen får ny ladning.

Bildet er tegnet av Vanessa Baird (54) og et av drøyt 50 paneler som nå dekker veggene i en av overlyssalene i Kunstnernes Hus. Den på alle måter overveldende, fargesprakende Baird-utstillingen «You are something else» fremstår som én gigantisk installasjon: De avlange bildene er hengt tett i tett på en måte som gjør at publikum straks befinner seg midt inne i Bairds umiskjennelige, unike univers.

Baird er nemlig en konsekvent kunstner: Naturomgivelsene, dyrene, eventyrpreget og de kjolekledde kvinnene kjenner jeg igjen fra første gang jeg så verkene hennes, i restauranten i Soria Moria kino en gang i andre halvdel av 1990-tallet.

Kunstnernes Hus-veggene er i det hele tatt fulle av velkjente Baird-ingredienser: tunge, borgerlige møbler, enten det er tomme lenestoler og dobbeltsenger eller mønstrede sofaer og tepper, rommene de hører hjemme i, og kropper i alle aldre og av begge kjønn og ekskrementene de produserer.