Albanias statsminister er også aktiv kunstner

Tekst

Slik har Edi Rama livet opp hovedstaden Tirana med farger og mønstre.

Prestisjeutstilling. På årets ­Veneziabiennale var en hel vegg i den største paviljongen ­dominert av Ramas ­karakteristiske, farge­rike og, takket være tilblivelsesprosessen, ­politiske kruseduller. Foto: La Biennale di Venezia

Slik har Edi Rama livet opp hovedstaden Tirana med farger og mønstre.

Over hovedinngangen til bygningskomplekset den albanske statsministeren arbeider i, nær en gruppe sosialistiske arbeiderhelter, blinker et kunstverk av franskmannen Philippe Parreno. Lysskulpturen minner om pærene som tradisjonelt har ønsket velkommen over teater- og kinoinnganger: et arbeid som forandrer og beveger seg og straks tiltrekker seg publikums oppmerksomhet. Noen meter bortenfor, på en plen, står en av soppskulpturene til Parrenos tyske kollega og generasjonsfelle Carsten Höller.

Her, i sitt kontor ved Tiranas brede hovedgate, omgitt av arbeider av noen av Europas mest omtalte kolleger, har Edi Rama også skapt egne verk. I år fikk de plass på Veneziabiennalen, en av verdens aller mest prestisjetunge mønstringer av samtidskunst.

Den albanske statsministeren hadde nemlig fylt en hel vegg i «Viva Arte Viva», som kurator Christine Macels utstilling het, med de karakteristiske tegningene sine: abstrakte, organiske former i stadig skiftende farger. Året før hadde han stilt dem ut i New York, hos Marian Goodman, en av det internasjonale kunstlivets høyest respekterte gallerister.

«Jeg tegnet ikke, hånden min gjorde det!» Slik er Rama sitert i biennalens katalog. Den trekker linjer til surrealistenes automatskrift, til håndens særlige betydning i politikk og til statsministerens tidligere suksess som basketballspiller på landslagsnivå – «drodling er i en viss forstand stadig en måte for ham å drible på».

Rama er avbildet bak skrivebordet sitt mens han samtidig tegner og snakker i telefonen. Foran seg har han store mengder tegneredskaper. Bak seg har han resultatet av dem, de fargesprakende krusedullene som altså har brakt ham til internasjonalt kunstlivs høyder og dessuten fungerer som tapet.