Tyske tilstander på Gjelleråsen

Tekst

For tiden kan tyskeren Georg Baselitz’ livsverk studeres i Norge. Utstillingen er en påminnelse om den uvanlig viktige rollen samtidskunsten spiller i tysk offentlighet.

Dramatisk gåte. Georg Baselitz' «Kubistisk gassmaske (Remix)» (2007) tematiserer krig, historie og kunsten selv og dens historie. I tillegg har Baselitz malt bildet på en måte som skaper overraskelser for den som legger hodet på skakke. Foto: Galleri Würth, Norge

For tiden kan tyskeren Georg Baselitz’ livsverk studeres i Norge. Utstillingen er en påminnelse om den uvanlig viktige rollen samtidskunsten spiller i tysk offentlighet.

På et industriområde på Gjelleråsen, en halvtimes busstur fra Oslo sentrum, befinner nå en eksklusiv samling bilder og skulpturer seg. Verkene er laget av Georg Baselitz (79), en av den tyske etterkrigstidens mest berømte kunstnere.

I likhet med flere av de mest kjente signaturene i hans generasjon – Gerhard Richter (85) og Sigmar Polke (1941–2010), for eksempel – vokste Baselitz opp i DDR, men dro over grensen, til den større friheten i vest. Opprinnelig het han Hans-Georg Kern, men i 1961 kalte han seg opp etter hjemstedet sitt – Deutschbaselitz. I årene som er gått siden den gang, er han blitt kjent så vel for å snu motivene sine opp ned som for å uttale seg svært utidsmessig og kontroversielt om kunst og kjønn.

At 31 Baselitz-verk nå befinner seg på Gjelleråsen, kan det norske publikumet takke den tyske forretningsmannen Reinhold Würth for. Würth er mannen bak det gigantiske skruekonsernet som bærer etternavnet hans, og en gjenganger på magasinet Art News’ liste over verdens 200 ledende kunstsamlere. Samlingen hans består av over 17.000 verk. Edvard Munch er den eneste nordmannen som er inkludert. Selv om Würth også er interessert i kunst fra middelalderen, ligger hovedvekten på samtidskunst.

Deler av samlingen vises jevnlig i 14 Würth-gallerier som ligger på ulike steder i Europa, men alltid i tilknytning til bedriftens bygninger. Det norske Galleri Würth har holdt til på Gjelleråstoppen siden 2003, ved siden av firmaets hovedkontor. Galleriet er stadig noe av en outsider i norsk kunstliv, mye på grunn av sin usentrale beliggenhet, men etter en utvidelse i 2012 har det 750 kvadratmeter å boltre seg på.