Han lager buer til landets fremste strykere

Tekst
Foto
Lillehammer

Niels J. Røine dro til Canada for å lære kunsten å bøye ­trepinner – og ble Norges eneste rendyrkede buemaker.

Tidlig krøkes. Det nytter ikke med berørings­angst hvis man skal tvinge en grovskåren tre­pinne til å bli et sofistikert ­musikkinstrument. Niels J. Røine har erfaringen som skal til for å skille bøy fra brekk.

Niels J. Røine dro til Canada for å lære kunsten å bøye ­trepinner – og ble Norges eneste rendyrkede buemaker.

– Bestefar og far var felespillere, men da vi hørte på felemusikk, var de alltid sånn: «Hør på den buen!» Jeg sa: «Hæ? Dere mener fela?» «Nei, buen.» Og det er jo sant, det er jo buen vi hører på.

Niels J. Røine (48) slår ut med armene som om dette var det mest opplagte i verden, der han står i kjelleren på et gammelt trehus fra 1875 i Lillehammer sentrum. Her både arbeider og bor Røine sammen med kone og tre døtre. Det er lavt under taket, veggene er tykke, det lukter svakt syrlig av fuktig jord og eplekassene i rommet ved siden av.

Fakta: Niels J. Røine

Norsk buemaker

Lager buer til strykere, i hovedsak av et stykke tre med metalldetaljer og hestehår.

En ordinær fiolinbue kan kjøpes for omtrent 100 kroner hos flere norske forhandlere.

Verdens dyreste fiolinbue, bygget av François Xavier Tourte på begynnelsen av 1800-tallet, ble i 2015 solgt for cirka 2,5 millioner kroner.

Dette er finverkstedet, og selv om det å lage musikkinstrumenter er krevende og sofistikert håndverk, er kjelleren enkelt innredet, på grensen til det spartanske. En liten pedaldrevet dreiebenk, et diplom fra Federation of Flyfishers og en femstrengs banjo utgjør hovedelementene i interiøret – sammen med en arbeidsbenk som løper langs hele langveggen. Noen redskaper og diverse avlange trestykker er nennsomt plassert i det ene hjørnet.

Niels J. Røine griper et av trestykkene, reiser seg og gestikulerer: