På museum. Den franske illustratøren Floc’h laget i 2011 sin «Revisited»-vri på Édouard Manets klassiker «Le Déjeuner sur l’herbe» fra 1860-tallet, et motiv som selv inngår i en lang historie av billedsitater. Foto: Floc´h

«Kopiering er grunnsteinen i kunstproduksjon»

Tekst

Vil du få varsel hver gang Kåre Bulie publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Robert Shore belyser i boken «Beg, Steal & Borrow» samtidskunstens gjenbruk av andres billedmateriale.

I 1965 avholdt Elaine Sturtevant (1924–2014) sin første separatutstilling. Den var imidlertid ikke som kunstutstillinger flest: En anmelder skrev at Sturtevant måtte være den første kunstneren i historien som hadde laget en separatutstilling som inkluderte alle andre enn henne selv.

På galleriveggene i New York befant det seg nemlig bilder som så ut som om de var laget av Andy Warhol og Frank Stella. Warhol hadde endog lånt kollegaen utstyret han hadde laget «Flowers»-bildene sine med, slik at Sturtevant fikk et best mulig grunnlag å skape sine egne varianter på. Så like var verkene at Robert Shore i sin nye bok «Beg, Steal & Borrow» skriver at Warhol, for å unngå spørsmål om metodene sine, skal ha uttalt: «Jeg vet ikke. Spør Elaine.» Sturtevant kopierte også Jasper Johns' arbeid i den grad at han skal ha henvendt seg til henne da han måtte erstatte et bilde. Hennes variant av Roy Lichtensteins «Crying Girl»-motiv oppnådde i 2011 en nesten ti ganger så høy auksjonspris som Lichtensteins originalmotiv hadde gjort i 2007.

Fakta: «Beg, Steal & Borrow»

Av Robert Shore

Laurence King Publishing

192 sider

Utgitt oktober 2017

Med andre ord er det med god grunn at Shore, som er redaktør i kunstmagasinet Elephant, innleder en bok med undertittelen «Artists Against Originality» med Sturtevants historie. Han kaller den «en kort bok om kreative lån fra romertiden til den digitale tidsalder, med vekt på samtiden», og har fylt den med relevante bilder, enten de er laget av 2000-tallskunstnere eller av Sturtevant. At forsiden er så lik Penguin-forlagets klassiske omslagsdesign at Shore har skrevet «This is not a Penguin book» på den, understreker ideen.

Kopieringen, siteringen eller appropriasjonen – selv kalte Sturtevant verkene repetisjoner, men det hun gjorde, kan omtales på mange vis – ga henne til slutt utstillinger på verdens mest toneangivende museer. At flere av motivene hun repeterte, selv var hentet fra massekulturens billedarkiv, gir dem nok et lag.