Historien om Johann Olav Koss må stadig skrives om

Tekst

Vil du få varsel hver gang Simen V. Gonsholt publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Foto: Sigurd Fandango

Det gjør siste nummer av det unike (og veldig nederlandske) skøytemagasinet Bislett.

Karl Ove Knausgård skrev nylig 10.000 tegn om skøytesport i New York Times' helgebilag, for så vidt, men det er fortsatt bare ett land hvor du kan motivere et nytt tidsskriftsprosjekt med at du vil være «en motvekt til den evinnelige debatten om nye skøytebaner, prispenger, kostnadskutt og hvorvidt det er for mye skøyter på tv», for det er bare i ett land dette er en debatt: Nederland.

Gonzo i Bossekop

Amsterdam-baserte Bislett, et årlig utgitt og samtidshistorisk orientert reportasjemagasin om hurtigløp på skøyter, fra utgiverne av det nederlandsk-flanderske sykkelbladet De Muur, fortjener imidlertid å være mer enn et nasjonalt fenomen, språkbarrieren til tross.

Fakta: Bislett

Nederlandsk tidsskrift om hurtigløp på skøyter.

Redaktører: Bert Wagendorp og Nando Boers.

Nummer to er ute nå.

uitgeverijdemuur.nl

Det første nummeret kom i desember 2016 og åpnet, som seg hør og bør, med et reisebrev om «den forgangne glorien til skøytesportens høymesse»: Bislett Stadion i Oslo. Andre og mer overraskende høydepunkter var gonzoreportasjen «Sex og rock 'n' roll over polarsirkelen», om gjenopplivingen av det norsk-nederlandske showrennet på Bossekop Stadion i Alta, og opptrykket av den Netflix-aktuelle New Journalism-pioneren Gay Talese' klassiske skyggeportrett av … Nei, ikke Frank Sinatra, som han er mest kjent for … men søskenparet Eric og Beth Heiden.

Noe for enhver smak, altså, eller i alle fall for «skøyteløpere, kjegleleggere, ismestere, skøyteslipere, ismaskinsjåfører, djevellue-hoder og leseglade», som redaktørene foreslo i lederen.

Fra Gol til Angelina

I forkant av OL i Pyeongchang kom det andre nummeret av Bislett, som holder skjemaet til premiereutgaven og vel så det, med en sjenerøs hovedsak om sist gang en nordmann vant den olympiske klassikerdistansen 10.000 meter.

Foto: Sigurd Fandango

Saken begynner med den fengende, om enn lett uoversettelige tittelen «Een onruststoker die uit zijn kont schaatst» (bokstavelig talt: «En urokråke som skøyter ut av rumpa», men med «ut av rumpa» mener nederlenderne noe sånt som magefølelsen). Så følger 25 tettskrevne sider om Johann Olav Koss' 25 siste runder i OL – 10.000-meteren hans i Vikingskipet på Hamar i 1994, hvor han forbedret sin egen verdensrekord med 13 sekunder – og alt som skjedde før, under og etter drømmeløpet.

Fullt utbytte av teksten får man åpenbart bare på originalspråket, men for noen vil det trolig være nok å kjenne igjen litt av det episke steds- og persongalleriet for å merke en rykning i rockefoten og få behov for å slå en god, gammeldags floke: Hans Trygve Kristiansen, Bart Veldkamp, Ove Eriksen, Pers Hotell på Gol, Willi Railo, Anwar Sadat, Jan Egil Storholt, Café Garçon på Lillestrøm, Tom Hagen, Angelina Jolie, Eritrea, Ikaros, IOC og «Kjell, den alltid lojale Kjell Storelid».

* (Vilkår)