Tidsskrift. luj- utgjør et egenartet kapittel i norsk tidsskrifthistorie.

En springende tekst som vil mer enn den får til

Tekst

Vil du få varsel hver gang Kåre Bulie publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Vilborg S. Hovets bok «Kva er ei bok?» trekker fortjenstfullt frem ord og bilder som faller mellom vante kategorier.

Fabler og eventyr. Arkitekturhistoriske utgivelser og håndbøker i anatomi. Botaniske verk og ABC-bøker. Kildemangfoldet i Gunnar Wærness' «Bli verden» (2007) er noe av det som gjør den til en av de norske trykksakene jeg husker aller best fra tiden etter årtusenskiftet.

Fakta: «Kva er ei bok?»

Av: Vilborg Stubseid Hovet

Forlag: Vidarforlaget

Sider: 344

Utgitt: 2018

«Bli verden» er noe så enestående som en bok som på samme tid vant pris for årets beste tegneseriedebut, ble stilt ut i flere av landets ledende kunstinstitusjoner og fikk god kritikk som lyrikk. Det faktum at utgivelsen lyktes i tre kretsløp som vanligvis har lite med hverandre å gjøre, ga likevel ikke «Bli verden» synligheten den hadde fortjent.

Den skjebnen deler Wærness-boken med mange av verkene Vilborg S. Hovet skriver om i sin nye utgivelse, den overmodig titulerte «Kva er ei bok? Den illustrerte papirboka i ei digital tid». Forfatterens største fortjeneste er nettopp at hun kaster lys over utgivelser som ellers for sjelden får oppmerksomhet, og at hun utviser interesse for både tekst og bilde.

Det gjør at også bøker som tidligere har fått rikelig med omtale, for eksempel Karl Ove Knausgårds utgivelser om årstidene, blir betraktet med et annet blikk – med øyne som er langt mer interessert i bildene som fulgte prosjektet, av så feirede signaturer som Anselm Kiefer og Vanessa Baird, enn litteraturkritikere flest er. Når litterater omtaler bøker, fremstår det ikke sjelden som om teksten knapt har noen fysisk form, selv når særlig arbeid er lagt ned i design og illustrasjoner.