Knall, fall og fjerdeplass. Til tross for to krasj i sitt første ørkenrally, kjørte likevel Kristian Felix Jensen inn til en fjerdeplass i Africa Eco Race. – Når man tryner, gjør det like vondt om man kaster inn håndkleet eller sitter på sykkelen og kjører, sier han.

– Jeg trodde ribbena sto ut av brystkassen

Tekst

Vil du få varsel hver gang Ola Vikås publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto
Ås

Han var døden nær i Sahara, men durer nå frem som Norges nye rallystjerne.

– Woof, woof, woof, sier Kristian Felix Jensen (27).

En formiddag i januar i år kom han til seg selv, liggende på ryggen i den brennhete ørkensanden i Mauritania. Han hørte motorsykkelen – 180 kilo med full tank – komme gjennom luften. Lyden minnet om en svingende morgenstjerne, ville være like dødelig som middelaldervåpenet, skulle den treffe.

I Sahara kan døden åpenbare seg i stort og smått. Ubarmhjertig sol og temperaturer opp mot 50 plussgrader som tørker inn kroppens energilagre, sandkorn som river opp øynene, skorpioner og slanger klare til hugg, dromedarflokker som plutselig bare er der, mellom trange sanddyner, tildekkede typer i Toyota-pickuper med maskingevær. For Jensen var en liten tue nok.

Solen sto i senit og Jensen kjørte i 120 kilometer i timen da han traff noen skyggeløse dumper i sanden. Motorsykkelen ble komprimert, fjæringen gikk i kjelleren. Jensen ble skutt ut av setet, kunne i noen stille sekunder betrakte landskapet fra fugleperspektiv. Nå lå han der – gispende, men på ett eller annet vis fortsatt ved livet – hørte motorsykkelen innhente ham. Han krøket seg sammen, håpet på det beste.

– Den landet en halvmeter bak meg, ble stående rett opp og ned i et øyeblikk før den veltet fra meg. Er det mulig å ha sånn flaks, husker jeg at jeg tenkte.