Mystisk. Per Krohg var bare i midten av 20-årene da han malte «Skyggen» (1915) – noen få år tidligere hadde den norske kunstneren studert på skolen til Henri Matisse. Foto: Thomas@Widerberg.no

De norske pariserne

Tekst

Vil du få varsel hver gang Kåre Bulie publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Per Krohg brakte noe urbant og mondent inn i norsk kunst, som ikke falt i enhver smak. I dag er det han som dominerer når «pariserne» fra Norge stilles ut.

En kvinne med bobfrisyre og hvit nattkjole på lener seg bakover i sengen. Hendene har hun knyttet rundt det høyre kneet. Foran henne ligger dynen dandert i en rytmisk form, og over kvinnen, lenger inn i billedrommet, ruver den avrundede skyggen av henne på den lysebrune bakveggen.

«Skyggen» er da også tittelen på det slående, dramatiske kvinnebildet. Det ble malt av Per Krohg (1889–1965) i 1915. Da kunsthistorikeren Trygve Nergaard i 2000 utga boken «Bilder av Per Krohg», fikk den moderne kvinnen æren av å prege forsiden. Nå har «Skyggen» fått en prominent plass på Lillehammer Kunstmuseums sommerutstilling. Der henger hun i selskap med en rekke andre tilsvarende elegante, flertydige kvinneskikkelser fra samme periode: den beslektede modellen i «Natt» (1916), «En dame i rødt» (1924) og det dristige «Ung pike på veien til helvete» (1918), for eksempel. Mange av dem bærer preg av å befinne seg på en scene.

Utstillingen de er del av, bærer tittelen «Pariserne». Den presenterer fire nordmenn som noen år før utbruddet av første verdenskrig alle studerte på skolen til Henri Matisse, franskmannen som i dag regnes blant den moderne tids aller mest sentrale kunstnere. I tillegg til om Krohg handler utstillingen om Axel Revold, Jean Heiberg og Henrik Sørensen. Flere kunne imidlertid vært med: Interessant nok var et tosifret antall nordmenn innom Académie Matisse – «15–20», lyder museets formulering.

Tango

Blant de norske Matisse-elevene var Krohg maleren med den næreste tilknytningen til den franske hovedstaden. At han som ung mann ble anerkjent som tangodanser på scener i flere nordiske hovedsteder, bidro ytterligere til inntrykket av en herre utenom det vanlige. Det samme gjorde det at den unge Krohg var så dyktig til å tegne at han allerede som barn illustrerte sin malerfar Christian Krohgs artikler i Kristiania-pressen, og at også teateret med årene ble en sentral arena for hans fantasirike arbeid.